Norsk for Beginners Archiv
107 Episoden
13 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-5-milk-and-lactose-tolerance-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Melk og laktosetoleranse i Norge
I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%.
I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.
Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningen tåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tåler laktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-5-milk-and-lactose-tolerance-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Melk og laktosetoleranse i Norge
I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%.
I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.
Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningen tåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tåler laktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.
10 Minuten
For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk sjømat: Torsk og laks
Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.
Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner.
Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk sjømat: Torsk og laks
Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.
Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner.
Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.
13 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-3-farikal-and-smalhove/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Fårikål og smalahove
Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål.
Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.
Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrettav det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-3-farikal-and-smalhove/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Fårikål og smalahove
Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål.
Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.
Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrettav det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.
12 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Brunost
Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?
Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting.
I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost.
Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost.
Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.
Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Brunost
Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?
Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting.
I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost.
Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost.
Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.
12 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/norwegian-cuisine-and-food-culture
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk matkultur
Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.
La oss begynne med å se på noen vanlige råvarer i norsk mat. Vi begynner med kjøtt og fisk. Før i Norge var det viktig å slakte dyrene på høsten. Dyra hadde da spist mye på våren og sommeren og var klare til å slaktes og så spises. I tillegg var det ikke nok mat til å gi alle dyrene nok på vinteren. I Norge spiste man derfor bare ferskkjøtt på høsten. Likevel var det bare litt av kjøttet som blei spist. Mesteparten av kjøttet blei salta, tørkaeller røykt slik at det skulle holde lenger. Spekemat har for eksempel sterke tradisjoner i Norge. Spekemat er salta og tørka kjøtt.
Norge er et land med lang kyst. Langs kysten har man derfor alltid brukt fisk. For eksempel er norsk laks verdenskjent i dag. Likevel er det kanskje torsken som har vært den viktigste fisken for Norge i historien. I Norge har man også lange tradisjoner for å spise og selge tørrfisk. Tørrfisk er tørka fisk som holder seg lenger.
Melk blei for det meste brukt til å lage ost og smør. Fersk melk holder seg ikke så lenge og det var ikke så vanlig å drikke mye fersk melk før på 1900-tallet. Ost har likevel lange tradisjoner i Norge.
Kornslaga bygg og havre var vanligst i Norge før. Mange steder i Norge er det vanskelig å dyrke korn. For eksempel kan det være ganske kaldt på våren mange steder i Norge. Det kan drepe mye av kornet. Andre steder regner det veldig mye. På store deler av Vestlandet er det for mye regn for mange typer korn. Da poteten kom på 1700-tallet til Norge var den derfor viktig for norsk matkultur. Poteten gjorde at folk i Norge fikk det bedre. Potet har blitt en veldig viktig del av norsk matkultur.
Transcript: https://laernorsknaa.com/norwegian-cuisine-and-food-culture
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk matkultur
Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.
La oss begynne med å se på noen vanlige råvarer i norsk mat. Vi begynner med kjøtt og fisk. Før i Norge var det viktig å slakte dyrene på høsten. Dyra hadde da spist mye på våren og sommeren og var klare til å slaktes og så spises. I tillegg var det ikke nok mat til å gi alle dyrene nok på vinteren. I Norge spiste man derfor bare ferskkjøtt på høsten. Likevel var det bare litt av kjøttet som blei spist. Mesteparten av kjøttet blei salta, tørkaeller røykt slik at det skulle holde lenger. Spekemat har for eksempel sterke tradisjoner i Norge. Spekemat er salta og tørka kjøtt.
Norge er et land med lang kyst. Langs kysten har man derfor alltid brukt fisk. For eksempel er norsk laks verdenskjent i dag. Likevel er det kanskje torsken som har vært den viktigste fisken for Norge i historien. I Norge har man også lange tradisjoner for å spise og selge tørrfisk. Tørrfisk er tørka fisk som holder seg lenger.
Melk blei for det meste brukt til å lage ost og smør. Fersk melk holder seg ikke så lenge og det var ikke så vanlig å drikke mye fersk melk før på 1900-tallet. Ost har likevel lange tradisjoner i Norge.
Kornslaga bygg og havre var vanligst i Norge før. Mange steder i Norge er det vanskelig å dyrke korn. For eksempel kan det være ganske kaldt på våren mange steder i Norge. Det kan drepe mye av kornet. Andre steder regner det veldig mye. På store deler av Vestlandet er det for mye regn for mange typer korn. Da poteten kom på 1700-tallet til Norge var den derfor viktig for norsk matkultur. Poteten gjorde at folk i Norge fikk det bedre. Potet har blitt en veldig viktig del av norsk matkultur.
14 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-10-the-reformation-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Reformasjonen i Norge
Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg tilkatolisismen.
Reformasjonen hadde store religiøse, kulturelle og politiske konsekvenser. Dette er for mye å se på i én episode, derfor kommer jeg til å forenkle litt. Bakgrunnenfor reformasjonen er også viktig. Reformasjonen var basert på humanismen og renessansen i Europa. I tillegg kan man knytte inn politiske faktorer i bakgrunnen. Så la oss forenkle litt. Luther starta reformasjonen i 1517. Dette spredde seg til flere områder i Tyskland. Luther blei fordømt som kjetteri Worms i 1521. Paven sa offisielt at Luther og hans tilhengere hadde feil. Etter en krig blei derimot Lutheranismen, en retning innenfor protestantisme, godkjent i 1555 i Augsburg. La oss nå flytte fokuset fra Europa til Danmark og Norge.
Norge var i en union med Danmark da reformasjonen brøt ut på 1500-tallet. Norge var altså under Danmark i denne perioden. Danmark hadde tette bånd til Tyskland. Danmark ligger nærmer Tyskland, og dette gjorde at reformasjonen spredde seg raskt til Danmark. Christian 3., konge av Danmark, erklærte i 1536 at statsreligionen i Danmark-Norge skulle være Lutheranismen. Dette førte til at lutherske biskoper erstatta de katolske biskopene; klostrene blei lagt ned og stengt; kirkas eiendommer blei gitt til kongen; og Christian 3. blei offisielt kirkas øverste leder. Det var altså mange fordeler for Christian 3. å innførelutheranismen i Danmark-Norge.
I Norge var kirka den største organisasjonen på 1500-tallet. Den katolske kirka var også den viktigste politiske institusjonen i Norge. Erkebiskopen av Nidaros, den viktigste personen i Norge, var leder av det norske riksrådet. Det norske riksrådet styrte Norge sammen med kongen. Det var altså viktig for Norge sin stemme i unionen med Danmark.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-10-the-reformation-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Reformasjonen i Norge
Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg tilkatolisismen.
Reformasjonen hadde store religiøse, kulturelle og politiske konsekvenser. Dette er for mye å se på i én episode, derfor kommer jeg til å forenkle litt. Bakgrunnenfor reformasjonen er også viktig. Reformasjonen var basert på humanismen og renessansen i Europa. I tillegg kan man knytte inn politiske faktorer i bakgrunnen. Så la oss forenkle litt. Luther starta reformasjonen i 1517. Dette spredde seg til flere områder i Tyskland. Luther blei fordømt som kjetteri Worms i 1521. Paven sa offisielt at Luther og hans tilhengere hadde feil. Etter en krig blei derimot Lutheranismen, en retning innenfor protestantisme, godkjent i 1555 i Augsburg. La oss nå flytte fokuset fra Europa til Danmark og Norge.
Norge var i en union med Danmark da reformasjonen brøt ut på 1500-tallet. Norge var altså under Danmark i denne perioden. Danmark hadde tette bånd til Tyskland. Danmark ligger nærmer Tyskland, og dette gjorde at reformasjonen spredde seg raskt til Danmark. Christian 3., konge av Danmark, erklærte i 1536 at statsreligionen i Danmark-Norge skulle være Lutheranismen. Dette førte til at lutherske biskoper erstatta de katolske biskopene; klostrene blei lagt ned og stengt; kirkas eiendommer blei gitt til kongen; og Christian 3. blei offisielt kirkas øverste leder. Det var altså mange fordeler for Christian 3. å innførelutheranismen i Danmark-Norge.
I Norge var kirka den største organisasjonen på 1500-tallet. Den katolske kirka var også den viktigste politiske institusjonen i Norge. Erkebiskopen av Nidaros, den viktigste personen i Norge, var leder av det norske riksrådet. Det norske riksrådet styrte Norge sammen med kongen. Det var altså viktig for Norge sin stemme i unionen med Danmark.
12 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: 4.9 - The Hanseatic League – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Season 3, episode 7 (Bergen): https://laernorsknaa.com/3-7-bergen/
Episode 31 of Lær Norsk Nå! (German loanwords in Norwegian): https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/
Hansaforbundet
Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.
Utviklinga av Hansaforbundet var gradvis. Det utvikla seg først på 1100-tallet med samarbeidende nord-tyske kjøpmenn. Dette utvikla seg til et forbund av byer, særlig i Nord-Tyskland. I 1367 var forbundet fult utvikla. Da var det 70 byer på møte i Köln.
Hansaforbundet var sterkest fra 1300 til midten av 1400-tallet. Lübeck var den ledende byen i hele denne perioden da forbundet var på sitt mektigste. Hansaforbundet hadde i denne perioden utenlandske kontorer i Novgorod, London, Brugge og, viktigst for oss, i Bergen. Hansaforbundet begynte å handle med Bergen i 1278. De åpna ett eget kontor i Bergen i 1350-årene. Tørrfisk var den viktigste handelsvaren som de tyske kjøpmennene kjøpte i Norge. De kjøpte tørrfisk i Bergen og solgte det videre til land som Frankrike og Spania. Tørrfisk er fisk som man tørker i et kaldt klima. I Norge er spesielt Lofoten i Nord-Norge kjent for tørrfiskproduksjon. I middelalderen kom fisken fra Nord-Norge til Bergen. Hanseatiske kjøpmenn kjøpte deretter tørrfisken.
Transcript: 4.9 - The Hanseatic League – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Season 3, episode 7 (Bergen): https://laernorsknaa.com/3-7-bergen/
Episode 31 of Lær Norsk Nå! (German loanwords in Norwegian): https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/
Hansaforbundet
Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.
Utviklinga av Hansaforbundet var gradvis. Det utvikla seg først på 1100-tallet med samarbeidende nord-tyske kjøpmenn. Dette utvikla seg til et forbund av byer, særlig i Nord-Tyskland. I 1367 var forbundet fult utvikla. Da var det 70 byer på møte i Köln.
Hansaforbundet var sterkest fra 1300 til midten av 1400-tallet. Lübeck var den ledende byen i hele denne perioden da forbundet var på sitt mektigste. Hansaforbundet hadde i denne perioden utenlandske kontorer i Novgorod, London, Brugge og, viktigst for oss, i Bergen. Hansaforbundet begynte å handle med Bergen i 1278. De åpna ett eget kontor i Bergen i 1350-årene. Tørrfisk var den viktigste handelsvaren som de tyske kjøpmennene kjøpte i Norge. De kjøpte tørrfisk i Bergen og solgte det videre til land som Frankrike og Spania. Tørrfisk er fisk som man tørker i et kaldt klima. I Norge er spesielt Lofoten i Nord-Norge kjent for tørrfiskproduksjon. I middelalderen kom fisken fra Nord-Norge til Bergen. Hanseatiske kjøpmenn kjøpte deretter tørrfisken.
10 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-8-the-black-death-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Svartedauden i Norge
Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten rammaEuropa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.
Hva er pest? Det er en bakterie-sykdom som er svært dødelig. Den blir spredd ved loppebitt. Disse loppene bor ofte på rotter. Når rottene dør, så går loppene over på mennesker. Loppene biter mennesker som dermed blir smitta av pest. Rottene blei spredd rundt omkring i Europa ved hjelp av skip. Disse rottene spredde pesten rundt omkring i Europa. Pesten varte helt fram til 1600-tallet i Norge, men det var det første utbruddet som var verst. Det var første gangen pesten kom til Norge som var det verste.
Ifølge den islandske presten Einar Hafliðason kom pesten til Bergen fra England i 1349. Einar levde da pesten kom til Norge og er en viktig kilde til pesten her. Pesten spredde seg fra Bergen til hele Norge. Bergen var den viktigste byen i Norge på denne tida så pesten spredde seg raskt til andre steder.
Vi er ikke helt sikre på hvor mange som døde av pesten i Norge, men sannsynligvis var det minst 30% av befolkningen. Det var altså mange som døde av pesten i Norge. Dette var likevel ikke det eneste utbruddet av pest i Norge. Pesten kom tilbake flere ganger. Vi kjenner til mer enn 20 pestangrep i Norge fra 1349 helt til 1654.
Pesten førte til mye død og elendighet. Likevel var det ikke bare negativt. De som overlevde pesten, fikk det bedre i Norge. Fram til 1349 vokste befolkningen i Norge. Det blei flere og flere folk i landet. Dette gjorde at folk måtte bruke dårligere og dårligere jordbruksland for å mate alle. Mange i Norge var derfor fattige. Før svartedauden levde det kanskje så mange som 500,000 i Norge. I 1500 var folketallet i Norge bare 200,000. Færre folk betydde at det var mer land til folk. Folk kunne forlate de dårlige gårdene for å flytte til de bedre gårdene med bedre jord. Mange blei derfor rikere av pesten. Norge nådde faktisk ikke 500,000 innbyggere før i 1700. Det tok altså lang tid før folketallet kom tilbake til det det hadde vært før pesten.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-8-the-black-death-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Svartedauden i Norge
Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten rammaEuropa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.
Hva er pest? Det er en bakterie-sykdom som er svært dødelig. Den blir spredd ved loppebitt. Disse loppene bor ofte på rotter. Når rottene dør, så går loppene over på mennesker. Loppene biter mennesker som dermed blir smitta av pest. Rottene blei spredd rundt omkring i Europa ved hjelp av skip. Disse rottene spredde pesten rundt omkring i Europa. Pesten varte helt fram til 1600-tallet i Norge, men det var det første utbruddet som var verst. Det var første gangen pesten kom til Norge som var det verste.
Ifølge den islandske presten Einar Hafliðason kom pesten til Bergen fra England i 1349. Einar levde da pesten kom til Norge og er en viktig kilde til pesten her. Pesten spredde seg fra Bergen til hele Norge. Bergen var den viktigste byen i Norge på denne tida så pesten spredde seg raskt til andre steder.
Vi er ikke helt sikre på hvor mange som døde av pesten i Norge, men sannsynligvis var det minst 30% av befolkningen. Det var altså mange som døde av pesten i Norge. Dette var likevel ikke det eneste utbruddet av pest i Norge. Pesten kom tilbake flere ganger. Vi kjenner til mer enn 20 pestangrep i Norge fra 1349 helt til 1654.
Pesten førte til mye død og elendighet. Likevel var det ikke bare negativt. De som overlevde pesten, fikk det bedre i Norge. Fram til 1349 vokste befolkningen i Norge. Det blei flere og flere folk i landet. Dette gjorde at folk måtte bruke dårligere og dårligere jordbruksland for å mate alle. Mange i Norge var derfor fattige. Før svartedauden levde det kanskje så mange som 500,000 i Norge. I 1500 var folketallet i Norge bare 200,000. Færre folk betydde at det var mer land til folk. Folk kunne forlate de dårlige gårdene for å flytte til de bedre gårdene med bedre jord. Mange blei derfor rikere av pesten. Norge nådde faktisk ikke 500,000 innbyggere før i 1700. Det tok altså lang tid før folketallet kom tilbake til det det hadde vært før pesten.
10 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-7-the-kalmar-union/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Kalmarunionen
Kalmarunionen blei inngått i seinmiddelalderen. Det var en politisk foreningmellom Danmark, Norge og Sverige som varte formelt fra 1397 til 1521. Dette var en periode i europeisk historie der det var vanlig å inngå unioner. Mange unioner i Europa blei inngått i denne perioden. For eksempel inngikk Castilla og Aragon i Spania en union i 1479 og Polen og Litauen gikk inn i en union med hverandre i 1569. Vi bør forstå Kalmarunionen i lys av dette.
Margrete I, dronning av Danmark, var hovedpersonen bak Kalmarunionen. Hun var gift med kongen av Norge Håkon VI Magnusson. Da Håkon døde i 1380 blei sønnen til Håkon og Margrete utropt til konge i Norge. Problemet var bare at han ikke var gammel nok til å være konge ennå. Det gjorde at Margrete herskai Norge til sønnen blei gammel nok. Men så døde sønnen også og Margrete hadde ingen mannlige slektninger. Likevel klarte Margrete å fortsette å styre i Norge og i Danmark. Hun utnevnte søsterdattersønnen sin Eirik til tronarving. Eirik var altså sønnen til datteren til søsteren til Margrete. Det viser litt hvor komplisert det er.
I tillegg var Danmark og Norge i krig mot Sverige. Krigen varte helt til 1396. I 1396 blei Eirik hylla til konge av Sverige. Eirik skulle altså bli konge i Danmark, Sverige og Norge, og slik samle Skandinavia. I tillegg til disse tre rikene var også Finland en del av Sverige på denne tida. Store deler av Norden blei altså samla ved Kalmar unionen. Selv om det var Eirik som blei krona som konge, så var det dronning Margrete som var hovedarkitekten bak unionen. Det var hun som var hovedpersonen i samlingen av Skandinavia. I 1397 blei Kalmarunionen offisielt inngått.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-7-the-kalmar-union/
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Kalmarunionen
Kalmarunionen blei inngått i seinmiddelalderen. Det var en politisk foreningmellom Danmark, Norge og Sverige som varte formelt fra 1397 til 1521. Dette var en periode i europeisk historie der det var vanlig å inngå unioner. Mange unioner i Europa blei inngått i denne perioden. For eksempel inngikk Castilla og Aragon i Spania en union i 1479 og Polen og Litauen gikk inn i en union med hverandre i 1569. Vi bør forstå Kalmarunionen i lys av dette.
Margrete I, dronning av Danmark, var hovedpersonen bak Kalmarunionen. Hun var gift med kongen av Norge Håkon VI Magnusson. Da Håkon døde i 1380 blei sønnen til Håkon og Margrete utropt til konge i Norge. Problemet var bare at han ikke var gammel nok til å være konge ennå. Det gjorde at Margrete herskai Norge til sønnen blei gammel nok. Men så døde sønnen også og Margrete hadde ingen mannlige slektninger. Likevel klarte Margrete å fortsette å styre i Norge og i Danmark. Hun utnevnte søsterdattersønnen sin Eirik til tronarving. Eirik var altså sønnen til datteren til søsteren til Margrete. Det viser litt hvor komplisert det er.
I tillegg var Danmark og Norge i krig mot Sverige. Krigen varte helt til 1396. I 1396 blei Eirik hylla til konge av Sverige. Eirik skulle altså bli konge i Danmark, Sverige og Norge, og slik samle Skandinavia. I tillegg til disse tre rikene var også Finland en del av Sverige på denne tida. Store deler av Norden blei altså samla ved Kalmar unionen. Selv om det var Eirik som blei krona som konge, så var det dronning Margrete som var hovedarkitekten bak unionen. Det var hun som var hovedpersonen i samlingen av Skandinavia. I 1397 blei Kalmarunionen offisielt inngått.
11 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-6-the-norwegian-realm-1240-1319
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norgesveldet, 1240-1319
Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største.
Norge var på sitt største i 1261. I 1261 blei Grønland lagt under den norske krona. Grønland blei en del av Norge. Som dere kanskje husker så reiste norske vikinger til Grønland, så det bodde nordmenn på Grønland. Nå var de under den norske kongen. I tillegg til Grønland var Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man alle en del av det norske kongeriket. Norge hadde altså et stort rekkevidde i Atlanterhavet. Norge hadde mange øyer og områder i Atlanterhavet og ved de britiske øyene. Selve fastlands-Norge var også større enn det er i dag. Båhuslen i dagens sør-vest Sverige og Jemtland og Herjedalen i midt-Sverige på grensa til Trøndelag var alle en del av Norge på denne tida. Norge var altså et av de største rikene i Europa på denne tida.
Dette var en slags storhetstid for Norge. Kong Håkon hadde diplomatiske forbindelsermed store deler av Europa. Han snakka med den tysk-romerske keiseren, utvekslagaver med sultanene av Tunis og gifta bort ei datter, Kristina Håkonsdatter, til den spanske kongefamilien. I tillegg blei flere europeiske ridderromaner oversatt til norrønt, språket i Norge i denne perioden.
Under storhetstida blei et av de mest unike middelalderlovverkene i Europa laga. I 1274 blei Magnus Lagabøters landslov ei samla lovbok for hele Norge. Før denne landsloven hadde det vært fire forskjellig hovedlovbøker i landet som blei brukt i ulike deler av Norge. Nå hadde hele Norge ei felles lovbok. Lovboka er unik ettersom det er en av de eneste lovbøkene i Europa som dekkaet helt land. Det vanlige var å ha flere lovbøker innad i et land i denne perioden. Norge var dermed et av de første landene i Europa som fikk en felles lovbok for hele landet.
Hvorfor gikk Norge inn i en storhetstid i akkurat denne perioden? En grunn kan være at både Sverige og Danmark hadde problemer med borgerkrig i denne perioden. Begge land sleit med borgerkrig på 1200-tallet og første del av 1300-tallet. Norge var derimot heldig som hadde konger som regjertelenge i denne perioden. Dette førte til stabilitet i Norge. I tillegg slappNorge innblanding fra Sverige eller Danmark som hadde sine egne problemer. I 1319 stabiliserte ting seg i Sverige og da fikk Norge og Sverige en felles konge. Dette var slutten på storhetstida og begynnelsen på en ny periode i norsk historie: unionstid.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-6-the-norwegian-realm-1240-1319
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norgesveldet, 1240-1319
Norge var størst under kong Håkon IV Håkonsson på 1200-tallet. Håkon var konge fra 1217 til 1263. Han var altså konge i hele 46år, noe som skapte stabilitet i landet. Norge hadde nettopp vært i en borgerkrigsperiode; det husker dere kanskje fra forrige episode. Det var borgerkrigstid i Norge helt til 1240. Etter dette blei Norge det nærmeste vi har vært en stormakt i Europa. La oss se litt mer på Norge på sitt største.
Norge var på sitt største i 1261. I 1261 blei Grønland lagt under den norske krona. Grønland blei en del av Norge. Som dere kanskje husker så reiste norske vikinger til Grønland, så det bodde nordmenn på Grønland. Nå var de under den norske kongen. I tillegg til Grønland var Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man alle en del av det norske kongeriket. Norge hadde altså et stort rekkevidde i Atlanterhavet. Norge hadde mange øyer og områder i Atlanterhavet og ved de britiske øyene. Selve fastlands-Norge var også større enn det er i dag. Båhuslen i dagens sør-vest Sverige og Jemtland og Herjedalen i midt-Sverige på grensa til Trøndelag var alle en del av Norge på denne tida. Norge var altså et av de største rikene i Europa på denne tida.
Dette var en slags storhetstid for Norge. Kong Håkon hadde diplomatiske forbindelsermed store deler av Europa. Han snakka med den tysk-romerske keiseren, utvekslagaver med sultanene av Tunis og gifta bort ei datter, Kristina Håkonsdatter, til den spanske kongefamilien. I tillegg blei flere europeiske ridderromaner oversatt til norrønt, språket i Norge i denne perioden.
Under storhetstida blei et av de mest unike middelalderlovverkene i Europa laga. I 1274 blei Magnus Lagabøters landslov ei samla lovbok for hele Norge. Før denne landsloven hadde det vært fire forskjellig hovedlovbøker i landet som blei brukt i ulike deler av Norge. Nå hadde hele Norge ei felles lovbok. Lovboka er unik ettersom det er en av de eneste lovbøkene i Europa som dekkaet helt land. Det vanlige var å ha flere lovbøker innad i et land i denne perioden. Norge var dermed et av de første landene i Europa som fikk en felles lovbok for hele landet.
Hvorfor gikk Norge inn i en storhetstid i akkurat denne perioden? En grunn kan være at både Sverige og Danmark hadde problemer med borgerkrig i denne perioden. Begge land sleit med borgerkrig på 1200-tallet og første del av 1300-tallet. Norge var derimot heldig som hadde konger som regjertelenge i denne perioden. Dette førte til stabilitet i Norge. I tillegg slappNorge innblanding fra Sverige eller Danmark som hadde sine egne problemer. I 1319 stabiliserte ting seg i Sverige og da fikk Norge og Sverige en felles konge. Dette var slutten på storhetstida og begynnelsen på en ny periode i norsk historie: unionstid.
14 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-5-civil-war-era-in-norway-1130-1240
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Borgerkrigstida
På 1000-tallet blei Norge styrt av konger. Det var en konge i Norge som reiste rundt fra kongsgård til kongsgård rundt omkring i landet. Selv om det var en konge i Norge så var lokalstyre ofte mye viktigere. Norge blei ikke styrt fra en hovedstad; regionene i Norge hadde ofte stor autonomi og styrte stort sett seg selv. Det var nødvendig for kongen å reise rundt omkring i Norge for å skaffe ressurser og for å vise makt. Ofte kunne det faktisk være flere konger samtidig i Norge på denne tida.
Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøt det ut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163.
Borgerkrigen starta igjen i 1177 da Sverre Sigurdsson kom til Norge fra Færøyene. Sverre var lederen for birkebeinerne som kjempa for å ta makten i Norge. De drepte Magnus Erlingsson i 1184 og gjorde Sverre til konge. Likevel fortsatte krigen. Sverre og birkebeinerne kjempa mot ei gruppe som har fått navnet baglerne. Baglerne blei først organisert i 1196 av biskopen i Oslo. Store deler av kirka støttabaglerne. Baglerne kjempa mot Sverre og birkebeinerne. Kort oppsummertkjempa birkebeinerne og Sverre for en sterkere kongemakt mens baglerne kjempa for kirka og erkebiskopens økonomiske interesser. Den andre delen av borgerkrigstida slutta i 1202 da Sverre døde.
Etter 1202 nærma baglerne og birkebeinerne seg i større grad. Baglerne og birkebeinerne kom nærmere hverandre etter Sverre døde i 1202. For eksempel blei de enige om flere avtaler med hverandre. I 1217 samla birkebeinerne og baglerne seg under Håkon Håkonsson. Han var konge av Norge fra 1217 til 1263, altså i hele 46år.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-5-civil-war-era-in-norway-1130-1240
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Borgerkrigstida
På 1000-tallet blei Norge styrt av konger. Det var en konge i Norge som reiste rundt fra kongsgård til kongsgård rundt omkring i landet. Selv om det var en konge i Norge så var lokalstyre ofte mye viktigere. Norge blei ikke styrt fra en hovedstad; regionene i Norge hadde ofte stor autonomi og styrte stort sett seg selv. Det var nødvendig for kongen å reise rundt omkring i Norge for å skaffe ressurser og for å vise makt. Ofte kunne det faktisk være flere konger samtidig i Norge på denne tida.
Da kongen Sigurd Jorsalfar døde i 1130 brøt det ut borgerkrig i Norge. Sigurds sønn, Magnus, var 15år i 1130. Han ville bli norsk konge. Harald Gille, sønn av kongen før Sigurd Jorsalfar, utfordra Magnus. Dermed var det borgerkrig i Norge mellom Magnus og Harald som begge ville bli konge i Norge. Harald beseira Magnus i 1135 og gjorde han blind og kastrerte ham. Etter dette blei Magnus kjent som Magnus Blinde. Likevel var ikke konflikten slutt ennå. Det var flere utfordrere til kongemakta. Det var først i 1163 da Magnus Erlingsson, 7 år gammel, blei krona til konge at det så ut som om borgerkrigen var over. Dette er slutten på første fase av borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1163.
Borgerkrigen starta igjen i 1177 da Sverre Sigurdsson kom til Norge fra Færøyene. Sverre var lederen for birkebeinerne som kjempa for å ta makten i Norge. De drepte Magnus Erlingsson i 1184 og gjorde Sverre til konge. Likevel fortsatte krigen. Sverre og birkebeinerne kjempa mot ei gruppe som har fått navnet baglerne. Baglerne blei først organisert i 1196 av biskopen i Oslo. Store deler av kirka støttabaglerne. Baglerne kjempa mot Sverre og birkebeinerne. Kort oppsummertkjempa birkebeinerne og Sverre for en sterkere kongemakt mens baglerne kjempa for kirka og erkebiskopens økonomiske interesser. Den andre delen av borgerkrigstida slutta i 1202 da Sverre døde.
Etter 1202 nærma baglerne og birkebeinerne seg i større grad. Baglerne og birkebeinerne kom nærmere hverandre etter Sverre døde i 1202. For eksempel blei de enige om flere avtaler med hverandre. I 1217 samla birkebeinerne og baglerne seg under Håkon Håkonsson. Han var konge av Norge fra 1217 til 1263, altså i hele 46år.
14 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/the-battle-of-stiklestad
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
I de to forrigeepisodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenforNorge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet.
En av hovedpersonenei kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020.
Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen.
Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.
Transcript: https://laernorsknaa.com/the-battle-of-stiklestad
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
I de to forrigeepisodene snakka vi om vikingtida, både i Norge og vikingene utenforNorge. I denne episoden skal vi gå litt framover. I denne episoden skal vi fokusere på avslutningen av vikingtida. Vikingtida slutta da Norge blei et kristent land som resten av Europa. Slaget på Stiklestad var en viktig hendelse i kristninga av Norge. Kristendommen begynte å virkelig spre seg i Norge på 1000-tallet.
En av hovedpersonenei kristninga av Norge var Olav II Haraldsson. Olav Haraldsson var en av de viktigste personene i den tidlige kristningen av Norge. Han er i dag bedre kjent som Olav den hellige. Han var konge av Norge fra 1015 til 1028. Olav den hellige gjorde kristendommen til Norges offisielle religion i 1020.
Hvorfor ønska en norsk konge å innføre kristendommen i Norge? På 1000-tallet var det fremdeles mange i Norge som trodde på de norrøne gudene. Den norrøne religionen levde fremdeles. En grunn til at de norske kongene ønska å kristne Norge var at kristendommen kunne brukes til å sentralisere makta rundt kongen. Kristendommen kunne brukes av kongen til å øke makta si. For eksempel kunne kongen bruke kristendommen til å minke den religiøse rollen til de lokale høvdingene. De lokale høvdingene ville da få mindre makt. I tillegg kunne kristendommen være en måte å knytte Norge nærmere sammen.
Kristninga av Norge var altså en viktig del av samlinga av Norge til én politisk enhet. Kongen kom til å samarbeide tett med kirka. Kirka og kongen i Norge kom til å samarbeide slik at kongen beskytta kirka, mens kirka legitimerte kongens makt.
16 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-3-viking-expeditions-and-colonization
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingferder og kolonisering
I 793 angreipnorske vikinger klosteret på Lindisfarne. Dette blir ofte regna som begynnelsen på vikingtida. Likevel var det faktisk ikke det første vikingraidet i England. Året før hadde vikinger angrepet kong Offa av Mercia, en engelsk småkonge. Angrepet på Lindisfarne er likevel det mest kjente.
Vikingene spredde frykt der de reiste. Folk var redde for vikingene ettersom raidene var veldig voldelige. Men vikingene var også dyktige. Det var vanskelig å hindre vikingangrep ettersom vikingene kunne bevege seg så kjapt. Vikingskipene var raske, lette å styre, og kunne seile på ganske grunne farvann. Dette gjorde at vikingene kunne bruke kysten og elver for å komme seg rundt. Det gjorde at vikingene var mer mobile enn andre. Dette gjorde at vikingene kunne angripe, plyndre og så trekke seg tilbake. Engelske og franske skip var ikke raske nok til å ta igjen vikingskipene.
En annen grunn til at vikingene var så suksessfulle var den svake politiske organiseringa i Europa. Den politiske organiseringa i Europa var svak, noe som gjorde at de sleit med å forsvare seg mot vikingene. Storbritannia bestod av mange ulike små-riker som ikke samarbeidamed hverandre. Etter Karl den Store døde i 814 delte også Frankerriket seg i mange deler. Dette gjorde at det blei lettere for vikingene å angripe det som i dag er Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland.
Hvorfor dro folk på vikingferder? En grunn var at oppdagelser og farlige ferderga ære i det norrøne samfunnet. Det var ærefult å reise på vikingferder. Ære var noe av det aller viktigste i vikingsamfunnet. I tillegg ønska vikingene å skaffe seg rikdommer. Jakten på ære og rikdom var altså viktig for vikingferdene.
Norske vikinger fokuserte mest på Nord-England, Skottland, Irland og Nord-Frankrike. Svenske vikinger reiste mest i Russland og Øst-Europa. Danske vikinger var mye involvert i England, Nord-Frankrike og Nord-Tyskland.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-3-viking-expeditions-and-colonization
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingferder og kolonisering
I 793 angreipnorske vikinger klosteret på Lindisfarne. Dette blir ofte regna som begynnelsen på vikingtida. Likevel var det faktisk ikke det første vikingraidet i England. Året før hadde vikinger angrepet kong Offa av Mercia, en engelsk småkonge. Angrepet på Lindisfarne er likevel det mest kjente.
Vikingene spredde frykt der de reiste. Folk var redde for vikingene ettersom raidene var veldig voldelige. Men vikingene var også dyktige. Det var vanskelig å hindre vikingangrep ettersom vikingene kunne bevege seg så kjapt. Vikingskipene var raske, lette å styre, og kunne seile på ganske grunne farvann. Dette gjorde at vikingene kunne bruke kysten og elver for å komme seg rundt. Det gjorde at vikingene var mer mobile enn andre. Dette gjorde at vikingene kunne angripe, plyndre og så trekke seg tilbake. Engelske og franske skip var ikke raske nok til å ta igjen vikingskipene.
En annen grunn til at vikingene var så suksessfulle var den svake politiske organiseringa i Europa. Den politiske organiseringa i Europa var svak, noe som gjorde at de sleit med å forsvare seg mot vikingene. Storbritannia bestod av mange ulike små-riker som ikke samarbeidamed hverandre. Etter Karl den Store døde i 814 delte også Frankerriket seg i mange deler. Dette gjorde at det blei lettere for vikingene å angripe det som i dag er Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland.
Hvorfor dro folk på vikingferder? En grunn var at oppdagelser og farlige ferderga ære i det norrøne samfunnet. Det var ærefult å reise på vikingferder. Ære var noe av det aller viktigste i vikingsamfunnet. I tillegg ønska vikingene å skaffe seg rikdommer. Jakten på ære og rikdom var altså viktig for vikingferdene.
Norske vikinger fokuserte mest på Nord-England, Skottland, Irland og Nord-Frankrike. Svenske vikinger reiste mest i Russland og Øst-Europa. Danske vikinger var mye involvert i England, Nord-Frankrike og Nord-Tyskland.
16 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-2-the-viking-age-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingtida i Norge
Vikingtida er en periode i Norge som varte fra 800 til 1050. Fra 800 til 1050 sier vi at det var vikingtid i Norge. Ofte sier man at vikingtida begynte med vikingangrepet mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Likevel kan man si at perioden begynte enda tidligere. For eksempel måtte skipsteknologien utvikle seg i Skandinavia slik at det var mulig å gå på vikingferder. Skipene måtte bli gode nok for at det skulle være mulig med vikingraid. Dette begynte allerede i 750. Slutten på vikingtida blir oftest satt til 1050. Grunnen til at man sier at vikingtida slutta i 1050 er at Skandinavia innen denne tida hadde konvertert til kristendommen og fått en sterkere sentralmakt. På 1000-tallet blei Skandinavia en del av Europa.
De aller fleste i Norge i vikingtida var bønder. De arbeida på jorda. Samfunnet var bygd på bøndene og det de dyrka. Husholdene, altså hvem som bodde på gårdene, var et ektepar, deres barn, arbeidsfolk og treller. Treller var en viktig del av arbeidskrafta. De var viktige for arbeidet på gården. Trellene var ufrie, de hadde altså ikke rettigheter og blei behandla som eiendom. Med andre ord så var trellene slaver i vikingsamfunnet. Så mye som ¼ til 1/3 av samfunnet i Norge var treller.
I vikingtida var ætta svært viktig. Ei ætt er slektningene dine. Ætta bestod altså av deg, dine foreldre, deres foreldre, søsken, onkler, tanter og så videre. Altså de du er i slekt med er ætta di. Ætta var veldig viktig i vikingtida. Dersom noen drepte noen i ætta di, så måtte ætta ta hevn. Dette gjorde man ved å drepe en fra den andres ætt. Dette kalles for æresdrap. Likevel prøvde man som oftest å løse konflikter uten bruk av vold. Dette kunne for eksempel skje på tinget. Tinget var et sted der man møtte de viktigste personene i et område for å diskutere lover, løse konflikter, hyllekongen, drive handel og inngå ekteskap. Tinget var altså viktig for veldig mye. De største tingene i Norge var Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag.
Det som er litt interessant er at nasjonalforsamlinga i Norge er oppkalt etter denne vikinginstitusjonen. Vårt parlament heter Stortinget. Dette ordet, tinget, stammer fra vikingtida.
Samfunnet i vikingtida var stort sett fragmentert. Det betyr at det ikke fantes en sterk sentralmakt i Norge i vikingtida. Det fantes ikke en konge med stor makt i hele Norge i vikingtida. I vikingsamfunnet dominerte høvdinger og stammer. Høvdinger var lokale ledere. Makten var altså spredd mye mer utover i vikingtida. Utover i vikingtida blei sentralmakta sterkere. Sentralmakta var sterkere i 1050 enn i 800.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-2-the-viking-age-in-norway
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Vikingtida i Norge
Vikingtida er en periode i Norge som varte fra 800 til 1050. Fra 800 til 1050 sier vi at det var vikingtid i Norge. Ofte sier man at vikingtida begynte med vikingangrepet mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Likevel kan man si at perioden begynte enda tidligere. For eksempel måtte skipsteknologien utvikle seg i Skandinavia slik at det var mulig å gå på vikingferder. Skipene måtte bli gode nok for at det skulle være mulig med vikingraid. Dette begynte allerede i 750. Slutten på vikingtida blir oftest satt til 1050. Grunnen til at man sier at vikingtida slutta i 1050 er at Skandinavia innen denne tida hadde konvertert til kristendommen og fått en sterkere sentralmakt. På 1000-tallet blei Skandinavia en del av Europa.
De aller fleste i Norge i vikingtida var bønder. De arbeida på jorda. Samfunnet var bygd på bøndene og det de dyrka. Husholdene, altså hvem som bodde på gårdene, var et ektepar, deres barn, arbeidsfolk og treller. Treller var en viktig del av arbeidskrafta. De var viktige for arbeidet på gården. Trellene var ufrie, de hadde altså ikke rettigheter og blei behandla som eiendom. Med andre ord så var trellene slaver i vikingsamfunnet. Så mye som ¼ til 1/3 av samfunnet i Norge var treller.
I vikingtida var ætta svært viktig. Ei ætt er slektningene dine. Ætta bestod altså av deg, dine foreldre, deres foreldre, søsken, onkler, tanter og så videre. Altså de du er i slekt med er ætta di. Ætta var veldig viktig i vikingtida. Dersom noen drepte noen i ætta di, så måtte ætta ta hevn. Dette gjorde man ved å drepe en fra den andres ætt. Dette kalles for æresdrap. Likevel prøvde man som oftest å løse konflikter uten bruk av vold. Dette kunne for eksempel skje på tinget. Tinget var et sted der man møtte de viktigste personene i et område for å diskutere lover, løse konflikter, hyllekongen, drive handel og inngå ekteskap. Tinget var altså viktig for veldig mye. De største tingene i Norge var Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag.
Det som er litt interessant er at nasjonalforsamlinga i Norge er oppkalt etter denne vikinginstitusjonen. Vårt parlament heter Stortinget. Dette ordet, tinget, stammer fra vikingtida.
Samfunnet i vikingtida var stort sett fragmentert. Det betyr at det ikke fantes en sterk sentralmakt i Norge i vikingtida. Det fantes ikke en konge med stor makt i hele Norge i vikingtida. I vikingsamfunnet dominerte høvdinger og stammer. Høvdinger var lokale ledere. Makten var altså spredd mye mer utover i vikingtida. Utover i vikingtida blei sentralmakta sterkere. Sentralmakta var sterkere i 1050 enn i 800.
21 Minuten
Email: Laernorsknaa@gmail.com
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk historie: Et overblikk
Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter.
I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike.
La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa.
Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.
Transcript: https://laernorsknaa.com/4-1-norwegian-history-an-overview
Support me here -->
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
For more content to learn Norwegian -->
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A
Norsk historie: Et overblikk
Dette er bare et lite overblikk over norsk historie. Bare en liten introduksjon. Jeg begynner derfor med vikingtida. Det bodde mennesker i Norge lenge før vikingtida begynte, men det er et fint sted å begynne for norsk historie. Vikingtida begynte i 793 da noen, sannsynligvis norske, vikinger gikk til angrep på klosteret i Lindisfarne i England. I denne perioden fantes ikke Norge. Norge bestod av flere mindre stammer med høvdinger. Disse var ofte knytta sammen av familiebånd. Norge var altså delt opp i mange små enheter.
I 872 samlaendelig Harald Hårfagre, Norges første konge, Norge til ett rike. Dette gjorde han ved slaget ved Hafrsfjord i Stavanger. I dette slaget samla han Norge til ett rike. Han smala de ulike småenhetene til ett rike. Dette er historien som vi forteller til norske barn. Problemet er bare at den ikke stemmer. Fortellingen om Harald Hårfagre stammer alle fra1100-tallet, 200-300år etter at det faktisk skjedde. Fortellingen har også mange mytiske trekk over seg. Sannsynligvis var Harald Hårfagre en storhøvding som samla en større del av Norge til ett rike, men langt ifra hele Norge. Likevel har han blitt en viktig person i norsk historie. Han er viktig som den mytiske personen som samla Norge til ett rike.
La oss gå fram til 1030. Dette er et veldig viktig årstall i norsk historie. 1030 var veldig viktig for samlingen av Norge til ett rike. I 1030 skjedde slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson, konge av Norge, kjempa dette slaget for å kristne Norge. Han kjempa imot høvdinger som ville beholde den norrøne religionen i stedet forkristendommen. Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad. Han blei utropttil helgen etterpå. Han blei Norges nasjonalhelgen, Olav den hellige. Han blei et viktig symbol for de kristne i Norge. Etter 1030 spredde kristendommen seg til Norge; Norge blei et kristent katolsk land som resten av Europa.
Vikingtida i Norge slutter i 1030 med kristninga av Norge. Etter det stopper vikingtida. La oss derfor gå fram til 1397. I 1397 går Norge inn i Kalmarunionen sammen med Danmark og Sverige. Det danske kongehuset herska da over hele Skandinavia. I denne perioden var Danmark det klart største og rikeste landet i Skandinavia. Det beste jordbruket var i Danmark. Sverige gikk ut av Kalmarunionen i 1520, men det gjorde ikke Norge. Norge skulle forbli i union med Danmark helt til 1814. Helt til 1814 var Norge styrt fra Danmark.
