Anmeldung Registrierung
Auto Hell Dunkel
Erweiterte Suche
  1. Startseite
  2. Podcasts
  3. Nordnorsk historie Podcast

Episoden

Dieser Podcast wird gerade aktualisiert – wir suchen nach neuen Episoden …
43 Minuten
Blod, vrakgods og hverdagsdrama: Bli med inn på det gamle fiskebruket i Gamvik!

Hva skjedde egentlig helt ytterst mot det frådende Barentshavet da krigen tok slutt og hverdagen skulle bygges opp igjen fra ruinene? I denne nervekittlende og fascinerende episoden av podkasten Nord-Norsk Historie tar Kai Brox oss med på en rå og ufiltrert rundtur på den historiske Brottkorp brygge i Gamvik museum. Her sitter historiene i veggane, og fortellingene lukter av saltvann, fiskeslo, krigshistorie og ekte nordnorsk kystkultur.

Fra brent jord til et pulserende samfunn i Finnmark

Slettnes fyr blinker i det fjerne, og strie havstrømmer river i sjøen rundt den værharde Nordkyn-halvøya. Historien om Gamvik og omliggende steder som Kinnvika, Skjånes og Tanafjorden er preget av ekstreme kontraster. Under andre verdenskrig ble store deler av Finnmark lagt i aske under tyskernes brutale brente jords taktikk høsten 1944. Innbyggerne måtte rømme opp i fjellene og bo i primitive huler og naturrom for å overleve den bitende vinteren.

Men episoden dykker dypere enn bare krigsmørket. Den løfter frem den utrolige viljestyrken til kystfolket som nektet å gi opp. Da freden kom, dro folk tilbake til tomme tufter og stelte i stand en heroisk gjenreisning. De bygget opp samfunnet på nytt med brakker, fiskebruk, skoler og et yrende foreningsliv med losjer, idrettslag og fulle skolegårder. På 1950- og 60-tallet kokte det her ute av liv, med hundrevis av fiskere, hektisk tørrfiskproduksjon, damptromler og dampende leverpresser der tran ble utvunnet til all verdens markeder. Museet i dag tar vare på alt dette før tidens tann visker det bort.

For deg som lytter, er denne runden på museet en unik sjanse til å forstå hvordan folk faktisk klarte å skape et levende samfunn på et sted der naturen og historien har vært så ubønnhørlig hard mot innbyggerne, og hvor hver eneste gjenstand, fotografi og kjenning bærer på en rystende historie om overlevelse, samhold og viljestyrke som strekker seg langt utover det vanlige i norsk historie. Det handler om menneskene som formet nord.

Utrolige historier om krig, vrakgods og kystliv

Med sin skarpe observasjonssevne og lokalkunnskap byr Kai Brox på detaljer du neppe finner i vanlige historiebøker. I podkastepisoden får du høre om:

Det dramatiske forliset: Historien om den engelske livbåten som drev i land ved Slettnes fyr med 26 overlevende om bord under krigen, og hvordan lokalbefolkningen risikerte mye for å gjemme dem for tyskerne.

Fiskerienes gullalder: Hvordan tørrfisk, saltfisk og biprodukter ble sendt ut fra Brottkorp brygge til markeder i Spania, Italia og Afrika, og hvordan handelen var selve livsnerven i nord.

Moderne kystkultur: Hvordan islandske autolinebåter og supermoderne ferskfiskproduksjon med vannskjæring i dag holder liv i det lille, livskraftige kystsamfunnet i Gamvik.

Krigsminner og hemmeligheter: Spor etter kanonstillinger, russergraver, ammunisjonslagre og gamle lyttekabler som vitner om den geopolitiske dramatikken som utspilte seg i Barentshavet.

Opplev mer med Nord-Norsk Historie

Vil du ha flere historier som går i dybden på Finnmarks dramatiske fortid, fra gjenreisningens heltemot til mystikk, krigsminner og levende kysttradisjoner?

Hør hele episoden og over 200 andre spennende podkast-episoder på RadioNordNorge.no!

Bli med i debatten og del dine egne minner, historier og tanker i Facebook-gruppen vår: Nord-Norsk Historie.

Trykk på spill av, len deg tilbake, og bli med på turen ut til kanten av havet der historien lever videre!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
41 Minuten
Oktoberoffensiven 1944: Slik ble Kirkenes og Øst-Finnmark frigjort

Frigjøringen av Kirkenes 25. oktober 1944 er et vendepunkt i norsk krigshistorie. Etter mer enn fire år med tysk okkupasjon rykket sovjetiske soldater inn i en by preget av bombing, brann og ødeleggelser. Oktoberoffensiven i Finnmark handlet om langt mer enn militære framrykninger. For sivilbefolkningen i Sør-Varanger ble dette dramatiske dager med flukt, frykt og håp om frihet.

I podkasten Nordnorsk historie følger vi offensiven mot Kirkenes gjennom landskapet der kampene fant sted. Veier, elver og fjorder bestemte hvor styrkene kunne rykke fram, og hvor den tyske hæren kunne holde dem tilbake.

Hvorfor startet oktoberoffensiven?

Den sovjetiske offensiven startet 7. oktober 1944 ved den tyske fronten øst for Norge. Operasjonen er kjent som Petsamo–Kirkenes-offensiven. Sovjetiske landstyrker angrep befestede stillinger, mens Nordflåtens marineinfanteri truet de tyske forbindelsene langs kysten.

Tyskerne hadde allerede besluttet å trekke seg tilbake fra det nordlige frontområdet mot Lyngen. Finland hadde gått ut av krigen mot Sovjetunionen, og den tyske hæren måtte flytte soldater, forsyninger og materiell gjennom et begrenset veinett. Det sovjetiske angrepet gjorde retretten farligere og mer krevende.

Kampen om veien til Kirkenes

18.oktober 1944 krysset sovjetiske soldater grensen til Norge. Frigjøringen av Øst-Finnmark var i gang, men framrykningen mot Kirkenes møtte tysk motstand. Baktropper holdt stillinger, gjennomførte motangrep og ødela overganger for å kjøpe tid til styrkene som trakk vestover.

I Sør-Varanger fikk geografien stor betydning. Myrer og våtmark begrenset bruken av stridsvogner. Sprengte broer stanset transporten. Et veikryss eller en smal elveovergang kunne derfor bli avgjørende for hele framrykningen.

22.oktober tok sovjetiske styrker Tårnet i Jarfjord. Samtidig åpnet framrykningen gjennom Pasvik en trussel fra sør. Ved overganger over Pasvikelva brukte soldatene flåter, amfibiekjøretøy og provisoriske broer. Målet var å presse tyskerne fra flere retninger og avskjære retretten.

Over fjordene mot frigjøringen

På veien mot Kirkenes måtte angriperne også krysse fjorder under krevende forhold. Sovjetisk infanteri tok seg over Jarfjorden med amfibiekjøretøy og lokale fiskebåter. Tyngre våpen støttet framrykningen langs veien.

Ved Elvenes var brua ødelagt. Forsøk på å komme over med improviserte flåter møtte problemer, men soldater fant etter hvert en overgang lenger sør. Samtidig nærmet andre avdelinger seg Bøkfjorden. Kirkenes var synlig, men vannet utgjorde fortsatt en hindring.

25.oktober kom sovjetiske soldater inn i Kirkenes. Hoveddelen av de tyske styrkene hadde forlatt byen. Frigjøringen var et faktum, men betydelige tyske avdelinger fortsatte retretten vestover mot Neiden og videre gjennom Finnmark.

Sivilbefolkningen i Bjørnevatn

For innbyggerne var frigjøringen både en lettelse og et møte med ødeleggelsene. Tyske soldater hadde satt fyr på hus og ødelagt infrastruktur. Mange sivile søkte tilflukt i gruvegangene i Bjørnevatn, der familier levde tett sammen i køyer og provisoriske rom.

I episoden forteller et tidsvitne som var ti år i 1944, om dagene i tunnelen. Da sovjetiske soldater kom inn, brøt jubelen løs. Utenfor ventet likevel røyken og de nedbrente husene. Minnene viser hvordan frigjøringen av Finnmark kunne romme glede og redsel på samme tid.

Hør historien om frigjøringen av Kirkenes

I Nordnorsk historie møter du både det militære hendelsesforløpet og menneskene som opplevde krigen i Finnmark. Her knyttes lokalhistorie fra Sør-Varanger til historien om andre verdenskrig i det nordlige Norge. Hør episoden om oktoberoffensiven 1944 og forstå hvordan Kirkenes ble frigjort, mens krigen fortsatt raste i resten av Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
46 Minuten
De ukjente heltene: Hvordan sunnmøringer bygde fyrlyktene og kysten i Nord-Norge

Hva har Sunnmøre og kysten av Nord-Norge til felles? Mer enn du kanskje tror! I en ny og fascinerende episode av Nord-Norsk historie tar vi deg med ut på en historisk reise til Volda, Herøy og Sunnmøre med Frode Pilskog fra Kystverkmuseet. Sammen dykker vi ned i en av de mest imponerende, men kanskje oversett, fortellingene om norsk nasjonsbygging: historien om fyrbyggerne som reiste nordover for å lyse opp mørket.

Hele episoden og flere spennende historiske innslag kan du høre,se og lese på www.radionordnorge.no.

Fra kullbluss til moderne støpejern

Da Norge rev seg løs fra Danmark etter 1814, måtte landet selv ta kontroll over og bygge ut sin egen maritime infrastruktur. Statens budsjetter ble i stor grad kanonisert inn i byggingen av veier, sjømerker og fyrstasjoner langs den langstrakte kysten vår.

Historien om fyrbygging på 1800-tallet startet tidlig, med Runde fyr som det første fyret nord for Stad allerede i 1767. Men da den virkelige storutbyggingen av Nord-Norges kyst skjøt fart utover på 1800- og 1900-tallet, trengtes det folk som tålte en støyt. Det var her sunnmøringene kom inn i bildet.

Arbeidsfolk av en annen kaliber

I podkastepisoden forteller Fråde Pilskog om de tøffe arbeidslagene som ble satt sammen av erfarne steinarbeidere og minere fra Volda og Dalsfjorden. Mens arbeidere fra Kristiania ofte slet med de ekstreme påkjenningene i det røffe terrenget, var sunnmøringene oppvokst med å gå i fjellet. De bar tunge bører over stokk og stein uten å klage.

Disse sunnmørske arbeidslagene tok på seg store akkordoppdrag. De reiste i månedsvis til øde plasser som Sørøya, Vardø og Kjøttvikvarden i Finnmark. De sov under båtene sine i de mest avsidesliggende vikene, kjempet mot naturkreftene, og fraktet materialer under krevende forhold.

To nabogutter som formet nasjonen

Et av de mest spennende menneskelige aspektene som trekkes frem i episoden, er historien om to nabogutter fra Sunnmøre: Ole Gammelsen Mork og hans sambygdinger. Gjennom hardt arbeid med veibygging og fyrbygging kjempet de seg opp fra trange kår til å bli sentrale aktører i landets infrastruktur.

Der den ene bygde landeveien som bandt lokalsamfunnene sammen, bygde den andre sjøveien med fyrlykter og fortøyningsringer. Sammen la de grunnlaget for den moderne kystkulturen og sjøfarten vi kjenner i dag. Arven etter dem lever fremdeles videre, både gjennom de monumentale fyrstasjonene som står igjen som kunstverk i kystlandskapet, og gjennom etterkommere som fremdeles arbeider i Kystverket i dag.

Gjenreisningen i Finnmark

Historien stopper ikke ved 1800-tallet. Under gjenreisningen av Finnmark etter andre verdenskrig, reiste nye generasjoner av de samme familiene fra Sunnmøre nordover igjen. De hjalp til med å bygge opp igjen det som var rasert, og sørget for at kysten igjen fikk sine livsviktige lys.

Vil du høre hele fortellingen om de ukjente fyrbyggerne, dramatiske historier fra sjøen, og turen gjennom dagens spektakulære landskap på Sunnmøre?

Sjekk ut episoden her eller les den i sin helhet på www.radionordnorge.no nå, og bli bedre kjent med de hardføre karene som formet den norske kysten!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
52 Minuten
Hvordan ble Mosjøen til? I denne episoden av Nord-Norsk Historie tar Kari Sommerseth Jacobsen oss med gjennom byens historie. Fra Jacobsenbrygga i Sjøgata forteller hun om handel, industri og menneskene som formet byen på Helgeland.

Elva og fjorden la grunnlaget

Mosjøen vokste fram der Vefsna møter Vefsnfjorden. Plasseringen gjorde stedet til et knutepunkt mellom innlandet og kysten. Varer kunne fraktes nedover dalførene og videre sjøveien. Navnet Mosjøen knyttes til gården Mo og området ved sjøen som tilhørte Mo-gårdene.

Dolstad kirke samlet folk lenge før Mosjøen fikk bystatus. Reisende kom til gudstjenester, dåp og bryllup, ofte langveisfra. Behovet for overnatting ga bryggene en ekstra funksjon: Bønder kunne tilby kirkefolk husrom i andre etasje, mens båter, redskap og varer hadde plass nedenunder.

Sjøgata og Fru Haugans Hotel

Bryggene langs Vefsna ble etter hvert del av et sammenhengende handelsmiljø. Sjøgata i Mosjøen forteller fortsatt om denne utviklingen. Store lagerdører, sjøhus og gamle forretningsgårder viser hvordan byen fungerte da varene kom med båt.

Jacobsenbrygga var et pakkhus. Her ble varer tatt imot og lagret før de ble hentet til butikkene. Handelshusene tilbød alt fra kolonialvarer og stoffer til glass og jernvarer. Jektefarten og lofotfisket knyttet dessuten Mosjøen til markeder langt utenfor Vefsn.

Historien til Fru Haugans Hotel går tilbake til 1794, da Erik Sjursen fikk kongelig bevilling til gjestgiveri og bondehandel. Senere satte Ellen Haugan sitt preg på virksomheten. Flere generasjoner kvinner førte hotelldriften videre, og hotellet ble en viktig møteplass i byen.

Engelskbruket og Mosjøens bystatus

Engelskbruket på Halsøya ble et vendepunkt i 1860-årene. Engelske interesser etablerte et stort sagbruk, og tømmer fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal ble til trelast for eksport. Vefsna fungerte som transportåre for tømmeret.

Arbeidsplassene trakk folk til området og skapte behov for boliger, butikker og servering. Kaffebuer vokste fram og bidro til tradisjonen som forbindes med kafébyen Mosjøen. I 1875 fikk Mosjøen bystatus.

Sørsamisk historie og Elsa Laula Renberg

Mosjøens historie rommer også handel over grensen til Sverige og den sørsamiske befolkningens bruk av byen. Vefsn var en møteplass mellom ulike språk, næringer og livsformer.

Elsa Laula Renberg hadde en viktig tilknytning til Vefsn og Mosjøen. Hun var en sentral initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Historien hennes knytter byen til samisk organisering og kampen for rettigheter. Hun er gravlagt ved Dolstad.

Kampen som reddet Sjøgata

Rundt 1970 var store deler av Sjøgata truet av riving. Gamle hus skulle vike for parkering og nye sentrumsløsninger. Motstanden samlet seg, og bevaringsarbeidet viste at slitne bygninger kunne få nytt liv.

At Sjøgata ble bevart, har stor betydning for Mosjøens særpreg. Samtidig ga aluminiumsverket, som kom i drift i 1958, byen et nytt industrielt tyngdepunkt.

Lytt til Nord-Norsk Historie og oppdag hvordan brygger, handel, sørsamisk historie og industri formet Mosjøen. Neste gang du går gjennom Sjøgata, kan husene langs Vefsna fortelle deg mer om byen bak fasadene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
19 Minuten
Ytterst på Nordkynhalvøya i Finnmark, der Barentshavet møter klippene, ligger en eiendom med en spesiell historie. Elvegård i Gamvik kommune er kjent som Europas nordligste fastlandsgård, men på folkemunne i regionen går den under navnet Spiongården.

I denne episoden av podkasten til Radio Nord-Norge blir vi med programleder Jitse Buitink på en omvisning ute på dette neset. Han blir vist rundt på anlegget av Jan Erik Raanes fra Gamvik museum, som i dag er primus motor for Kulturdugnad Gamvik. Gjennom mikrofonen tar de oss med inn i bygningene og dokumenterer historien om overvåking, gjenreising og familiearven knyttet til den beryktede Spionfjøsen.

Gjenreist som svenskehus – inntatt av NATO

Historien om småbruket henger sammen med gjenreisingen av Finnmark etter andre verdenskrig. Da tyske styrker trakk seg tilbake i november 1944, brukte de den brente jords taktikk og brente Gamvik til grunnen. Befolkningen måtte starte helt på nytt under enkle forhold. Småbruket på Elvegård ble etablert i 1947, og hovedhuset ble reist som et svenskehus – et ferdighus i tre sendt som materialgave fra Sverige til de krigsrammede familiene i nord. [1]

Lytting etter ubåter i Barentshavet

Rundt 1970 fattet det norske Forsvaret og amerikansk etterretning militær interesse for eiendommen. Under den kalde krigen ble låven på gården ombygd, og det ble plassert en datamaskin i en bunker på anlegget. Denne var koblet til et system av sjøkabler ute i havgapet. [1, 2, 3]

Militære operatører lyttet døgnet rundt etter propell-lyder for å klassifisere ulike sovjetiske ubåtklasser som seilte ut fra Kola-halvøya. For at ikke virksomheten skulle bli for åpenbar, ble det brukt en dekkhistorie om at det var teknikere fra Televerket som jobbet på eiendommen, og bygget fikk etter hvert navnet Spionfjøsen. [1, 2]

Marius Hauge og arven etter spionsjefen

Etter at militæret pakket sammen utstyret i mai 1991, hadde anlegget forskjellige eiere før det rundt 2007–2008 ble kjøpt usett for 30 000 kroner av Marius Hauge. Hauge, som var en tidligere fiskeribyråkrat fra Oslo, pakket en Toyota Hiace full av bøker og møbler for å sette i stand den gamle stasjonen. [1, 2, 3, 4]

Marius Hauge bar på en familiehistorie som preget eiendommen. Faren hans var Jens Christian Hauge, Milorg-sjefen som ble forsvarsminister og var sentral i oppbyggingen av Norges hemmelige tjenester i efterkrigstiden. Samtidig var stemoren til Marius Hauge ingen ringere enn Liv Grannes, også kjent som «Nordlands Jeanne d’Arc». Grannes var agent for britiske SOE under krigen og ble høyt dekorert for sin innsats mot Gestapo i Mosjøen. [1, 2, 3, 4]

Marius Hauge valgte å åpne opp det lukkede militæranlegget. Han slo ut en betongvegg i den gamle NATO-bunkeren, satte inn et stort vindu mot nord og fylte rommet med bøker og kunst. Det ble starten på kulturfestivalen på stedet. [1, 2]

Fra spionlåve til «Standhaftige folk»

Etter at Marius Hauge gikk bort i 2015, overtok lokale krefter med Jan Erik Raanes i spissen driften av det 15 mål store anlegget. I dag brukes de gamle landbruks- og forsvarskonstruksjonene som ramme for konserter, utstillinger og teater ytterst i Finnmark.

Ute på eiendommen står en monumental installasjon laget i samarbeid med den finske koreografen Reijo Kela og skuespiller Juni Dahr. Utstillingen består av kleskledde trefigurer og har fått navnet «Standhaftige folk». Den ble opprinnelig skapt som en del av et vandreteater, og står i dag som et symbol på lokalbefolkningens vilje til å bo og leve i havgapet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
In Podcasts werben
Schalte jetzt Werbung in Podcasts.

Über diesen Podcast

Nordnorsk historie er en podkast fra Radio Nord Norge om historien, menneskene og kulturarven i Nord-Norge. Her får du dokumentariske fortellinger, intervjuer og historiske dypdykk fra Finnmark, Troms, Nordland, Helgeland, Lofoten, Vesterålen og resten av landsdelen. Podkasten løfter fram historier som ofte får liten plass i nasjonale medier og historiebøker – om andre verdenskrig i Nord-Norge, okkupasjon og gjenreisning, kysthistorie, fiskeri, samisk historie, kvensk historie, lokalhistorie, hverdagsliv, motstand, tap, kultur og identitet. Nordnorsk historie produseres fortsatt for Radio Nord Norge og bygger videre på radiokanalens mangeårige arbeid med å dokumentere og formidle nordnorske historier. Podkasten er dermed både en selvstendig podkastserie og en del av innholdet fra Radio Nord Norge – en radiokanal for hele Nord-Norge. Mange av episodene bygger på samtaler med tidsvitner, historikere, forskere, forfattere, lokalhistorikere, museumsfolk og etterkommere. Vi bruker også muntlige minner, arkivopptak, private arkiver og lokale kilder for å bevare historier som ellers kan forsvinne. Fra krigshistorie i Finnmark og Troms til livet langs kysten, fiskevær, fyr, lokalsamfunn og menneskene som har formet Nord-Norge: Målet er å gjøre nordnorsk historie tilgjengelig, levende og relevant for nye generasjoner. Podkasten produseres og ledes av Jitse Buitink for Radio Nord Norge, med et mål om å dokumentere, bevare og dele historiene fra landsdelen før de går tapt. Nordnorsk historie passer for deg som er interessert i norsk historie, nordnorsk kultur, andre verdenskrig, lokalhistorie, samisk og kvensk historie, kystkultur, historiske personer og livet i Nord-Norge før og nå. Lytt og følg: Radio Nord Norge: https://www.radionordnorge.no/ Nordnorsk historie på Acast: https://shows.acast.com/nordnorsk Nordnorsk historie på Apple Podcasts: https://podcasts.apple.com/no/podcast/nordnorsk-historie/id1523182959 Du finner også Nordnorsk historie i en rekke podcastapper og strømmetjenester via Acast. Tags / søkeord: Nordnorsk historie, Radio Nord Norge, Nord-Norge, norsk historie, historiepodkast, norsk podkast, lokalhistorie, nordnorsk kultur, kulturhistorie, Finnmark, Troms, Nordland, Helgeland, Lofoten, Vesterålen, andre verdenskrig, andre verdenskrig i Nord-Norge, krigshistorie, okkupasjonen av Norge, tvangsevakuering, gjenreisning, samisk historie, samisk kultur, kvensk historie, kvensk kultur, kysthistorie, kystkultur, fiskerihistorie, fiskevær, lokalhistorie Nord-Norge, historiske fortellinger, tidsvitner, muntlig historie, norsk kulturarv, nordnorsk kulturarv, Jitse Buitink Du finner alle episodene her på siden, eller der du lytter til podkast. Programleder er Jitse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Podcast melden

„Nordnorsk historie“

Worum geht es? Danach fragen wir noch nach dem Grund.

Abonnenten

Teilen

Mein Archiv

Deine Privatkopie der Folgen, die du nicht verlieren willst.

Podcast-Folgen verschwinden. Feeds werden auf die letzten Episoden gekürzt, Hoster räumen alte Dateien ab, Formate wechseln den Anbieter und lassen ihr Archiv zurück. Mit „Mein Archiv“ sichert podcast.de die Folgen deiner Podcasts für dich — angefangen bei den ältesten, denn die sind zuerst weg.

  • Deine gesicherten Folgen bleiben hörbar, auch wenn das Original offline geht.
  • Auch Folgen, die im heutigen Feed gar nicht mehr stehen — podcast.de kennt sie noch.
  • Herunterladen bleibt möglich, solange die Folge beim Podcaster liegt. Der zählt seine Abrufe wie bisher.
Startet bald

Sei beim Start von Mein Archiv dabei

Mein Archiv ist fast fertig. Trag dich ein, dann bekommst du eine E-Mail, sobald es losgeht – und bist von Anfang an dabei. Wir schreiben dir nur zum Start, keine Werbung, keine Weitergabe deiner Daten.

Du bekommst zuerst eine Bestätigungsmail. Abmelden geht jederzeit. Datenschutz