Ytterst på Nordkynhalvøya i Finnmark, der Barentshavet møter
klippene, ligger en eiendom med en spesiell historie. Elvegård i
Gamvik kommune er kjent som Europas nordligste fastlandsgård, men
på folkemunne i regionen går den under navnet Spiongården.
I denne episoden av podkasten til Radio Nord-Norge blir vi med
programleder Jitse Buitink på en omvisning ute
på dette neset. Han blir vist rundt på anlegget av Jan
Erik Raanes fra Gamvik museum, som i dag er primus motor
for Kulturdugnad Gamvik. Gjennom mikrofonen tar de oss med inn i
bygningene og dokumenterer historien om overvåking, gjenreising
og familiearven knyttet til den beryktede
Spionfjøsen.
Gjenreist som svenskehus – inntatt av NATO
Historien om småbruket henger sammen med gjenreisingen av
Finnmark etter andre verdenskrig. Da tyske styrker trakk seg
tilbake i november 1944, brukte de den brente jords taktikk og
brente Gamvik til grunnen. Befolkningen måtte starte helt på nytt
under enkle forhold. Småbruket på Elvegård ble etablert i 1947,
og hovedhuset ble reist som et svenskehus – et ferdighus i tre
sendt som materialgave fra Sverige til de krigsrammede familiene
i nord. [1]
Lytting etter ubåter i Barentshavet
Rundt 1970 fattet det norske Forsvaret og amerikansk etterretning
militær interesse for eiendommen. Under den kalde krigen ble
låven på gården ombygd, og det ble plassert en datamaskin i en
bunker på anlegget. Denne var koblet til et system av sjøkabler
ute i havgapet. [1, 2, 3]
Militære operatører lyttet døgnet rundt etter propell-lyder for å
klassifisere ulike sovjetiske ubåtklasser som seilte ut fra
Kola-halvøya. For at ikke virksomheten skulle bli for åpenbar,
ble det brukt en dekkhistorie om at det var teknikere fra
Televerket som jobbet på eiendommen, og bygget fikk etter hvert
navnet Spionfjøsen. [1, 2]
Marius Hauge og arven etter spionsjefen
Etter at militæret pakket sammen utstyret i mai 1991, hadde
anlegget forskjellige eiere før det rundt 2007–2008 ble kjøpt
usett for 30 000 kroner av Marius Hauge. Hauge,
som var en tidligere fiskeribyråkrat fra Oslo, pakket en Toyota
Hiace full av bøker og møbler for å sette i stand den gamle
stasjonen. [1, 2, 3, 4]
Marius Hauge bar på en familiehistorie som
preget eiendommen. Faren hans var Jens Christian Hauge,
Milorg-sjefen som ble forsvarsminister og var sentral i
oppbyggingen av Norges hemmelige tjenester i efterkrigstiden.
Samtidig var stemoren til Marius Hauge ingen ringere enn Liv
Grannes, også kjent som «Nordlands Jeanne d’Arc». Grannes var
agent for britiske SOE under krigen og ble høyt dekorert for sin
innsats mot Gestapo i Mosjøen. [1, 2, 3, 4]
Marius Hauge valgte å åpne opp det lukkede militæranlegget. Han
slo ut en betongvegg i den gamle NATO-bunkeren, satte inn et
stort vindu mot nord og fylte rommet med bøker og kunst. Det ble
starten på kulturfestivalen på stedet. [1, 2]
Fra spionlåve til «Standhaftige folk»
Etter at Marius Hauge gikk bort i 2015, overtok
lokale krefter med Jan Erik Raanes i spissen
driften av det 15 mål store anlegget. I dag brukes de gamle
landbruks- og forsvarskonstruksjonene som ramme for konserter,
utstillinger og teater ytterst i Finnmark.
Ute på eiendommen står en monumental installasjon laget i
samarbeid med den finske koreografen Reijo Kela og skuespiller
Juni Dahr. Utstillingen består av kleskledde trefigurer og har
fått navnet «Standhaftige folk». Den ble opprinnelig skapt som en
del av et vandreteater, og står i dag som et symbol på
lokalbefolkningens vilje til å bo og leve i havgapet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kommentare (0)
Melde dich an, um einen Kommentar zu schreiben.