Anmeldung Registrierung
Auto Hell Dunkel
Erweiterte Suche

Nordnorsk historie Archiv

211 Episoden
14 Minuten
NS og Det Tredje Rikets tvangsnazifisering måtte bøye av for de norske lærerne. Lærerne ble forsøkt tvunget til å spre nazi-lære i skolen. men lærerne motasatte seg og nazistene fengslet 1100 av de mest fremtredende lærerne, hvorav 650 ble sendt til Sør-Varanger på straff.

Målet var helt tydelig å bryte dem ned fysisk og psykisk så de skulle innrette seg nazistene. Det ble nevnt av lokale nazister at de ble sendt nord for "å lære seg folkeskikk". det sier guide og lokalhistoriker Eivind Kosnes

Men det hjalp ikke, lærerne nektet og nazistene måtte gi opp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
15 Minuten
På slutten av det 15.århundre fant Kong Christian den 4. av Danmark/Norge ut at han ville dra til Tyskland å kjøpe 3000 TESSAKER, som var gått av moten der, og var til salgs. Disse kom til Bergen med galeas (Hanseatby) fra Tyskland. Disse ble da sendt ut til hele Norge, og det skulle opprettes en bondehær med en oppkledd soldat fra hver egeneid gård, som skulle være oppsatt med TESSAK, STRIDSØKS og ARMBRØST !Disse var i bruk helt til 1800-tallet, og mange har utskiftede deler etter som årene har godt.

Hør historien om restene etter en Dragoon som ble funnet i Leirskadalen i Hemnes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
31 Minuten
Av så alt for mange grunner ble nordnorsk krigshistorie gjemt unna etter krigen. Arkiver forsvant og landsdelens store leder ble dyttet inn i selvmord. Men det er kanskje ikke så rart, for myndighetene ville nok neppe fortelle folket at Nord-Norge ikke bare klarte seg som selvstendig, men vi huset også Konge og regjering. Og da de forlot tvang de Nord-Norge til å overgi seg. Nye krefter kom inn og startet å viske ut fortiden.

Vi har hatt besøk av krigshistorikere, offiser og forfatter Jan P Peteresen. Og mens vi bable i vei som vanlig kommer en overraskelse på programlederen. I de kaotiske vårdagene 1940 dannet general Fleischer en felles administrasjon for Nord-Norge. Sett på dagens lys, så var Nord-Norge et eget selvstendig område med Fleischer som øverste sjef, hele samfunnet ble satt i sving og alle bidro. Nord-Norge viste seg som en sterk selvstendig enhet som ga verdens sterkeste hær sitt først nederlag. Nordnorsk ungdom under stabil god ledelse gjorde en motstand som ingen hadde forventet, samtidig laget norske myndigheter, de allierte og Hærens overkommando krøll og motstand til den nordnorske hæren.Men her er historien om den første nordnorske president.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
1 Stunde
Gunnar Michaelsen møter oss med stor entusiasme og geleider oss i stasboligen Kiilgården på Andenes.

Kiilgården – den staselige sveitservillaen som skuer ut over Andenes havn – stammer fra 1897. Gården ble i sin tid reist av forretningsmannen Jens Anthon Hallen Kiil – som var en markant skikkelse i fiskeværet Andenes. Over hundre år senere kan du fortsatt besøke de flotte stuene i praktbygget. Her sitter det mye lokalhistorie i veggene... Kiilgården var i sin tid en stor og rik gård i Andenes vær. Gårdstunet bestod av hovehuset – det som omtales som Kiilgården idag – samt postekspedisjon, stabbur, anneks, fjøs, torvebu, tørkesjå og et utedo i samme stil som huset og stabburet. Bygget har flere særtrekk som gjør at det selv i landsdelssammenheng fremstår som spesielt luksuriøst og påkostet for tidsepoken. To av stuene i huset er overdådig dekorert, blant annet med sjeldent flotte takdekorasjoner. De rike utsmykkingene i to av stuene bidrar til at konservator Heinz Kusch karakteriserer Kiilgården som et særegent bygg i Nord-Norsk sammenheng. Tekst av Andøy Historielag Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Minuten
Tidsvitneskildring av frigjøringen. Evelyn Olsen Lid var 10 år da russiske styrker frigjorde byen i oktober 1944.

Intervjuer Jon Henrik Mienna

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nes Fort

53 Minuten
Nes fort og krigsfangene i Lødingen: Knut Blengsli avdekker historien

På Neshalvøya i Lødingen ligger Nes fort, et av Nord-Norges mest omfattende festningsverk fra andre verdenskrig. Bak gjengrodde stillinger, dype løpegraver og murede bunkere skjuler det seg dramatiske beretninger om over 600 krigsfanger, tvangsarbeid og et unikt kunstverk som overlevde okkupasjonen. Nå arbeider lokalhistoriker og ildsjel Knut Blengsli på dugnad for å hente denne ukjente krigshistorien frem i lyset.

Fangeleiren på Nes fort: 600 krigsfanger og harde kår

Under den tyske okkupasjonen var Nes fort et sentralt knutepunkt i Festung Norwegen, strategisk anlagt for å vokte innseilingen til Narvik og Ofotfjorden. Festningsområdet var organisert i tre seksjoner: Lager Ost (rekreasjon for soldater fra østfronten), Lager Mitte (logistikk) og Lager West, som utgjorde selve fortet.

Kloss inntil anlegget, oppunder en bratt bergknaus, ble fangeleiren etablert høsten 1942. De første krigsfangene ankom 27. oktober 1942. På det meste var hele 637 fanger stuet sammen i leirens brakker. De fleste var sovjetiske soldater, hovedsakelig russere og ukrainere, som ble satt til tungt slavearbeid med å bygge jernbane fra Neskaja og støpe ammunisjonsrom og kanonfundamenter.

Levekårene var brutale. Fangekort viser at 81 fanger mistet livet på Nes. I løpet av de fire første månedene omkom over 60 mann som følge av underernæring og difteri. De døde ble lagt i fellesgrav utenfor kirkegården i Lødingen, før levningene etter krigen ble flyttet til Tjøtta under Operasjon Asfalt.

Tegningen av Helga Rosenfors: Et unikt kunstverk fra krigen

Knut Blengslis engasjement startet i egen slektshistorie. Familien bodde i nabohuset bare femti meter fra fangeleiren. Huset rommet for øvrig en spesiell historie da Lødingen-bankens gullbeholdning tidlig i krigen ble evakuert dit under navnet «Bank of Rosenfors».

Blengslis oldemor, Helga Rosenfors, risikerte mye for å hjelpe fangene. Til tross for forbud fra okkupasjonsmakten snek familien mat og nistepakker til de utsultede mennene. Som en takk tegnet en av krigsfangene et bilde av Helga stående på trappen foran huset. Kunstneren var den ukrainske fangen Andrei Vrostkov fra byen Vinnytsja. Før krigen illustrerte han kinoplakater i hjembyen, før han ble innkalt til Den røde armé og tatt til fange i august 1941.

Blengsli sporet opp signaturen på kyrillisk med bistand fra Krigsmuseet i Narvik. Gjennom Den ukrainske ambassaden og Røde Kors lyktes det å finne frem til Vrostkovs sønn, som også heter Andrei. Familien hadde ikke hørt livstegn fra faren siden 1941 og trodde han var borte for alltid. Etter over åtti år kunne Blengsli personlig reise til Ukraina og overlevere farens originaltegning.

Festung Norwegen: Kanoner og slottslignende kommandosentral

Nes fort var bestykket med kraftig artilleri. Blant skytset var fire Bofors 30,5 cm-kanoner fra Bolærne, samt feltkanoner fra Frankrike og Belgia. Fortets kommandosentral ble oppført i massiv naturstein og fremstår i dag nesten som en slottsruin. Inne i anlegget finnes den originale påskriften «Erbaut 1942, 2. Kompanie, Fest.bau».

Under utgraving av en feltkanonstilling fant Blengsli også tyske soldatnavn risset inn i betongen: «Schandlmaier 1944» og «O. Wellbe 1945».

Dugnad for å redde krigshistorien i Nord-Norge

I dag holder naturen på å slette sporene etter fangeleiren på Nes. Gjennom dugnadsinnsats rydder Blengsli frem overgrodde stillinger og ammunisjonsrom. Sammen med Vesterålen Friluftsråd planlegges det skilting, oppmerking av fangeleirens omriss og guidede historievandringer.

Radio Nord-Norge oppfordrer alle som sitter på minner, bilder eller brev fra krigens dager til å ta kontakt på post@radionordnorge.no. Historien må dokumenteres før den forsvinner. FOTO: Krigsfort.no

Rett etter at fortet ble stengt i 2002, ble alle kanonene fjernet og bunkeren forseglet. Toppen av en av Bofors-kanonene ligger ved marinaen til minne om den kalde krigen.

FOTO: Festningsverk.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Minuten
Ny bok: Full skjæring mellom UD og E-tjenesten da Frode Berg skulle hjem

NTB-Kristian Skårdalsmo

Det var en jubeldag, og Frode Berg var på vei hjem. Men i den norske leiren var det full splid om hvem som skulle ta imot den spiondømte nordmannen.

Det skriver NRK-journalist Morten Jentoft i sin nye bok «I grenseland». Etterretningstjenesten hadde en plan om å ta imot Berg da han kom til Litauen, beklage det som hadde skjedd og tilby ham en solid kompensasjon fra den norske stat.

Men på den annen side ønsket ikke Berg å treffe folk fra E-tjenesten rett etter frigivelsen. Og norske myndigheter hadde sagt at dette var en konsulær sak som ble håndtert av Utenriksdepartementet.

Karsten Klepsvik var Norges ambassadør i Litauen da Berg ble frigitt og kom spaserende over grensen fra Russland til Litauen for ett år siden.

«Stemningen ble så amper at Klepsvik måtte sette hardt mot hardt og si at han ville trekke seg fra hele operasjonen hvis det ikke ble han som møtte Frode Berg først,» skriver Jentoft.

«Enden på visen var at det måtte ringes til Oslo, og fra Statsministerens kontor var beskjeden klar: Det var UD og Klepsvik som skulle ta imot Frode Berg.»

Dømt for spionasje

Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg ble arrestert av russisk sikkerhetspoliti 5. desember 2017.

Han ble anklaget og dømt til 14 års fengsel for spionasje og tilbrakte nesten to år i fengsel før han ble benådet i forbindelse med en fangeutveksling i fjor høst.

Berg har innrømmet at han jobbet for norsk etterretning, men har fremholdt at han ikke innså rekkevidden av det han var med på og risikoen han tok gjennom sine kureroppdrag i Russland.

Jentofts bok gir et detaljert innblikk i hvordan Berg opplevde tiden i russisk fangenskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Minuten
Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene. 

Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».

Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?

Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen. 

Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.

Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.

Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.

Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.

Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.

Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Osen Leir

55 Minuten
Da de tyske invasjonsstyrkene kom til Korgfjellet fant de fort ut at det burde være vei over fjellet. Disse planene ble satt i verk, og sammenfalt med Hitlers planer om å bli kvitt serbiske partisaner. Det ble etablert leirer på begge sider av fjellet, men Osen på sørsiden var en verste. Vaktholdet i leiren ble drevet av Hirdmenn som skulle overgå de tyske SS-soldatene i grusomheter. Vi snakker med lokalhistoriker Per Kristian Steinmo. Opptaket er fra 2019.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
50 Minuten
På Kiberg ligger et museum som forteller en historie svært få kjenner godt. En av disse få er Steinar Jensen. Vi møter Jensen i museet og får historien om bygda og de glemte heltene. Foto: Radio Nord Norge / Ole Walberg

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torstein Raaby

50 Minuten
Torstein Pettersen Raaby (født 6. oktober 1918 - død 23. mars 1964) er fra Dverberg på Andøya, Vesterålen i Nordland.

Han var telegrafist under Kon-Tiki-ekspedisjonen i Stillehavet i 1947, ledet av Thor Heyerdahl.

Torstein Raaby gikk en tid på skole i Tyskland, og hadde eksamen fra fransk gymnas, og behersket begge disse fremmedspråkene. Vi snakker med filmskaper Stian Indrevoll om slektningen sin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
58 Minuten
22.oktober 1944 ble det tyske forsyningsskipet Margareta bombet i Båtsfjord. Lokalbefolkningen rodde ut til vraket under beskytning for å sikre seg noe av lasten. Leif Nylund var 17 år og husker krigen godt. Programleder Tommy Nilsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
33 Minuten
Under Versaillesforhandlingene i 1919 ble Norge belønnet for sin innsats under første verdenskrig med Svalbardtraktaten. Et av Norges ankepunkt var den helårige norske bosettingen på øya. Familien Nøis er en legendefamilie fra Andøya i Nordland, som satte sitt preg på bosettingen av Svalbard fra tidlig i 1900. De to mest kjente var ishavsskipper Daniel Nøis og hans nevø Hilmar Nøis. Men mange av Nøiskarene deltok i fangstvirksomheten, og i perioder var 3 generasjoner i sving. Idag står minnene fra familien igjen mange steder. Selvfølgelig på Svalbard, og i Sassen Bay hvor Hilmars villa «Fredheim» fortsatt står i dag, men også på flere museum i Nord-Norge. På Andøymuseet er det en stor utstilling, og denne uken fikk museet flere nye upubliserte dagbøker, bilder og lydopptak fra familien. I dette opptaket hører vi Osvald Nioklaysen intervjue Daniel og Hilmar. Fram med popcorn og notatblokk, for dette har du ikke hørt før.

Foto: Brødrene Edvin og Hilmar Nøis, foto (fam Nøis).

Her finner du mer info, video og bilder: https://radioroom.no/2023/01/24/hilmar-nois/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
58 Minuten
Historien om Lofotraidet føyer seg inn i rekken av historier fra Nord-Norge som i ettertiden er fortalt av mennesker som ikke var til stedet. William Haakvaag ved Krigsminnemuseet i Svolvær har brukt store deler av livet til å formidle historien ut fra et nordnorskt perspektiv. Her får du historie fortalt rått og uklippet. Og ble den første enigmaen som de allierte fikk tak i, tatt i Lofoten?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
51 Minuten
Den episke historien "Balders død" gir et av få innblikk i hvem Balder var. Har han en paralell til kristus, og hva skiller Balder fra de andre i den norrøne guderekken? I alle disse historiene spiller Loke en avgjørende rolle, hva er det med denne skikkelsen. Var han en gud, og var han god eller ond? Vi avslutter episoden med et av de merkeligste øyeblikk i de norrøne fortellingene, når Loke føder Sleipner.

Gjest: Henrik Gimle Holm

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Nordnorsk historie

Nordnorsk historie

Dypdykk i nordnorsk historie