Nordnorske helter - Tore Hund

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy.
Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det
mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller
Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som
vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens
rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale
behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de
største produktene. 


Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder
på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta
kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte
høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en
konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».


Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde
er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om
helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle
kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne
ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige
at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende
vilje eller var de bare uvitende?


Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav
var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar.
Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre,
akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen.
For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som
et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen. 


Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne
historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det
«Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende
til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om
navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an
fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden
Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et
Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske
egenskap da han vandret hit omkring år 0.


Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av
Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i
Hålogøytal.


Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra
samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i
skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed
gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad,
for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite
gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle
historikere og forskere.


Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så
fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til
Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var
Hellig. Jeg finner det noe merkelig.


Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er
Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var
frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere
fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser
at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i
forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre
høvdinger havner på Island eller blir drept.


Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets
sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og
var på denne møter de første som styrte hele landet samlet.
Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den
dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn
til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til
Bjarkøyslekte.


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.