Nordnorsk historie Archiv
211 Episoden
51 Minuten
Hva skjedde egentlig med Norges panserskip i 1940? i denne episoden belyser vi flere sider av katastrofen som kostet så mange livet, natt til 9.april i Narvik havn.
Da tyske krigsskip kom inn Ofotfjorden om morgenen 9. april 1940, ble panserskipene Eidsvold og Norge senket ved Narvik. Nær 300 norske sjøfolk mistet livet. I denne episoden av podkasten Nord-Norsk historie undersøker vi angrepet, forsvarsplanene og menneskene bak en katastrofe som rammet familier over hele landet.
Tidligere offiser Jan Pettersen og museumsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret belyser hendelsene fra ulike ståsteder. Samtalene handler om militære beslutninger, sivilt redningsarbeid og hvordan krigshistorien blir fortalt.
Hvorfor lå panserskipene ved Narvik?
Narvik hadde stor strategisk betydning gjennom utskipingen av svensk jernmalm. Havna og jernbaneforbindelsen gjorde byen viktig for stormaktene. Eidsvold og Norge var sendt nordover som del av nøytralitetsvakten og skulle bidra til å beskytte området.
Pettersen stiller et sentralt spørsmål: Hvorfor møtte ikke panserskipene angriperne lenger ute i Ofotfjorden? Ifølge hans gjennomgang la forsvarsplanen opp til en plassering ved Ramnes, der skipene skulle kompensere for kystfort som ikke var ferdigstilt.
I stedet befant skipene seg ved Narvik da angrepet kom. Pettersen mener usikkerhet, sene forberedelser og kontakten med den sentrale ledelsen bidro til at de ikke kom i stilling som planlagt. Han retter oppmerksomheten mot vurderingene som ble gjort, samtidig som han understreker at kritikken ikke gjelder mannskapenes mot.
Kunne senkingen av Eidsvold og Norge vært unngått?
De norske panserskipene var gamle, men hadde kraftige kanoner. Pettersen argumenterer for at de fortsatt kunne utgjøre en alvorlig trussel mot tyske jagere dersom de ble brukt under gunstigere forhold.
Det betyr likevel ikke at en annen beslutning sikkert ville ha reddet skipene. Også Pettersen åpner for at utfallet kunne blitt like alvorlig. Torgersen fremhever dessuten snødrev, tåke og dårlig sikt som viktige forhold denne morgenen.
Episoden gir dermed rom for ulike vurderinger av handlingsmulighetene. Hva visste offiserene? Hvilke ordrer forholdt de seg til? Og hvor mye kunne de faktisk rekke før torpedoene traff? Spørsmålene gjør historien om Narvik 1940 mer sammensatt enn en enkel fortelling om helter og feilgrep.
Redningsarbeidet på Narvik havn
For innbyggerne ble krigen brått nær. Mange arbeidsfolk var på vei til jobb da panserskipene gikk ned. Overlevende kjempet seg gjennom det kalde vannet, mens andre aldri nådde land.
Torgersen forteller hvordan overlevende sjøfolk og sivile, blant dem Narvik Røde Kors, deltok i arbeidet langs fjæra. De lette etter mennesker som kunne reddes, og tok hånd om omkomne. For marinepersonellet kunne det være venner og kollegaer de hadde tjenestegjort sammen med gjennom nøytralitetsvakten.
Mannskapene kom fra hele Norge. Senkingen rammet derfor langt utover Narvik og Nord-Norge. Bak tapstallene lå unge liv, familier og lokalsamfunn som måtte leve videre med sorgen.
Krigens spor hos dem som overlevde
Historien slutter ikke da redningsarbeidet er over. I intervjuet beskriver Torgersen fysiske og psykiske ettervirkninger blant overlevende og peker på mangelfull oppfølging. Opplevelsene fra 9. april kunne følge sjøfolkene gjennom resten av livet.
Episoden handler også om minnekultur. Museet, gravstedene og minnesmerkene i Narvik fører historiene videre. Pettersen etterlyser samtidig større vilje til å undersøke etablerte fremstillinger og gi plass til nyanser. Her knyttes lokalhistorien til norsk krigshistorie og felles minne.
Lytt til Nord-Norsk historie
Vil du forstå mer av senkingen av Eidsvold og Norge, angrepet på Narvik og andre verdenskrig i Nord-Norge? Lytt til episoden av Nord-Norsk historie her på Radio Nord Norge. Her møter du både de militære spørsmålene og menneskene som bar konsekvensene av dem.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Da tyske krigsskip kom inn Ofotfjorden om morgenen 9. april 1940, ble panserskipene Eidsvold og Norge senket ved Narvik. Nær 300 norske sjøfolk mistet livet. I denne episoden av podkasten Nord-Norsk historie undersøker vi angrepet, forsvarsplanene og menneskene bak en katastrofe som rammet familier over hele landet.
Tidligere offiser Jan Pettersen og museumsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret belyser hendelsene fra ulike ståsteder. Samtalene handler om militære beslutninger, sivilt redningsarbeid og hvordan krigshistorien blir fortalt.
Hvorfor lå panserskipene ved Narvik?
Narvik hadde stor strategisk betydning gjennom utskipingen av svensk jernmalm. Havna og jernbaneforbindelsen gjorde byen viktig for stormaktene. Eidsvold og Norge var sendt nordover som del av nøytralitetsvakten og skulle bidra til å beskytte området.
Pettersen stiller et sentralt spørsmål: Hvorfor møtte ikke panserskipene angriperne lenger ute i Ofotfjorden? Ifølge hans gjennomgang la forsvarsplanen opp til en plassering ved Ramnes, der skipene skulle kompensere for kystfort som ikke var ferdigstilt.
I stedet befant skipene seg ved Narvik da angrepet kom. Pettersen mener usikkerhet, sene forberedelser og kontakten med den sentrale ledelsen bidro til at de ikke kom i stilling som planlagt. Han retter oppmerksomheten mot vurderingene som ble gjort, samtidig som han understreker at kritikken ikke gjelder mannskapenes mot.
Kunne senkingen av Eidsvold og Norge vært unngått?
De norske panserskipene var gamle, men hadde kraftige kanoner. Pettersen argumenterer for at de fortsatt kunne utgjøre en alvorlig trussel mot tyske jagere dersom de ble brukt under gunstigere forhold.
Det betyr likevel ikke at en annen beslutning sikkert ville ha reddet skipene. Også Pettersen åpner for at utfallet kunne blitt like alvorlig. Torgersen fremhever dessuten snødrev, tåke og dårlig sikt som viktige forhold denne morgenen.
Episoden gir dermed rom for ulike vurderinger av handlingsmulighetene. Hva visste offiserene? Hvilke ordrer forholdt de seg til? Og hvor mye kunne de faktisk rekke før torpedoene traff? Spørsmålene gjør historien om Narvik 1940 mer sammensatt enn en enkel fortelling om helter og feilgrep.
Redningsarbeidet på Narvik havn
For innbyggerne ble krigen brått nær. Mange arbeidsfolk var på vei til jobb da panserskipene gikk ned. Overlevende kjempet seg gjennom det kalde vannet, mens andre aldri nådde land.
Torgersen forteller hvordan overlevende sjøfolk og sivile, blant dem Narvik Røde Kors, deltok i arbeidet langs fjæra. De lette etter mennesker som kunne reddes, og tok hånd om omkomne. For marinepersonellet kunne det være venner og kollegaer de hadde tjenestegjort sammen med gjennom nøytralitetsvakten.
Mannskapene kom fra hele Norge. Senkingen rammet derfor langt utover Narvik og Nord-Norge. Bak tapstallene lå unge liv, familier og lokalsamfunn som måtte leve videre med sorgen.
Krigens spor hos dem som overlevde
Historien slutter ikke da redningsarbeidet er over. I intervjuet beskriver Torgersen fysiske og psykiske ettervirkninger blant overlevende og peker på mangelfull oppfølging. Opplevelsene fra 9. april kunne følge sjøfolkene gjennom resten av livet.
Episoden handler også om minnekultur. Museet, gravstedene og minnesmerkene i Narvik fører historiene videre. Pettersen etterlyser samtidig større vilje til å undersøke etablerte fremstillinger og gi plass til nyanser. Her knyttes lokalhistorien til norsk krigshistorie og felles minne.
Lytt til Nord-Norsk historie
Vil du forstå mer av senkingen av Eidsvold og Norge, angrepet på Narvik og andre verdenskrig i Nord-Norge? Lytt til episoden av Nord-Norsk historie her på Radio Nord Norge. Her møter du både de militære spørsmålene og menneskene som bar konsekvensene av dem.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.