Anmeldung Registrierung
Auto Hell Dunkel
Erweiterte Suche
Preben von Ahnen og angrepet på Nasa sølvgruve

Angrepet på Nasa sølvgruve er en av de mest særpregede
militære operasjonene i Nord-Norges historie på 1600-tallet.
Under lensherre Preben von Ahnen ble nordnorske soldater
mobilisert mot det svenske sølvverket på Nasafjäll. Blant de
utskrevne soldatene finner vi menn fra Andøy og Andenes.

Krigen nådde Nord-Norge

Da Danmark-Norge gikk til krig mot Sverige i 1657, fikk
konflikten raskt følger i nord. Lensherren Preben von
Ahnen organiserte forsvaret av Nordlandene, og
Helgelands, Saltens og Senjas kompanier ble mobilisert.

Også Andøy måtte stille soldater. I 1657 ble
femten menn fra Andøy mønstret til Senjen kompani. Fra Andenes
vær kom Hendrich Pedersen, Torger Samfindsen og Oluff Joensen.
Andre kom fra Bleik, Medby, Nordmela, Dverberg, Åse, Fornes,
Store Sandnes, Stave, Myre, Å og Skogvoll.

Dermed ble fiskere, drenger og andre arbeidsføre menn fra
nordnorske lokalsamfunn trukket direkte inn i stormaktskampen
mellom Danmark-Norge og Sverige.

Hadde soldatene uniformer?

Soldatene hadde neppe uniformer slik vi kjenner dem fra senere
militærhistorie. Regnskapsmaterialet viser likevel at de fikk
utlevert betydelig utrustning.

En soldat kunne blant annet få klede, hatt, sko, strømper, vanter
og skjorte til en samlet verdi på over sju riksdaler. Dette tyder
på en mellomform mellom sivile klær og militær bekledning.

En historisk rekonstruksjon bør derfor vise en forholdsvis
uensartet styrke: vadmel, skjorter, kofter og forskjellige
hodeplagg kombinert med militært utstyr og våpen.

Hvorfor angrep Preben von Ahnen Nasafjäll?

Sølv ble funnet på Nasafjäll i 1635. Sverige
bygde opp gruvedrift i det øde fjellområdet nær grensen mot
Norge. Sølvverket hadde økonomisk betydning og lå samtidig i et
område der riksgrensen ennå ikke var endelig fastlagt.

For Danmark-Norge var Nasa sølvgruve derfor et
attraktivt mål. Ved å ødelegge bergverket kunne svensk økonomi
rammes uten at området måtte okkuperes permanent.

Når skjedde angrepet på Nasa?

Dateringen har lenge vært omdiskutert. Historikeren Yngvar
Nielsen la felttoget til vinteren 1657–1658. Den svenske
bergverkshistorikeren Janrik Bromé argumenterte senere, på
grunnlag av svensk kildemateriale, for en annen datering.

Historikeren Arne Odd Johnsen behandlet
spørsmålet i Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657–58
(1967). Han viste at Nasafjäll og Silbojokk ble herjet i
august 1659, under den neste fasen av krigen.

Det er derfor viktig å skille mellom mobiliseringen som begynte i
1657 og selve angrepet på Nasa i 1659.

Felttoget over fjellet

Operasjonen stilte store krav til soldatene. Nasafjäll ligger
omkring 1000 meter over havet, og styrken måtte frakte våpen,
ammunisjon, mat og annet utstyr gjennom et krevende fjellandskap.

Målet var ikke et stort slag mot den svenske hæren. Dette var et
ødeleggelsesraid mot et bergverk.

Gruvedrift var avhengig av bygninger, redskaper, lager og andre
installasjoner. Ved å ødelegge infrastrukturen kunne en relativt
liten styrke stanse produksjonen.

Nasafjäll og anleggene ved Silbojokk ble herjet, og den første
perioden med svensk sølvproduksjon på Nasa ble avsluttet.

Soldatene fra Andøy

Historien om Preben von Ahnen og Nasa sølvgruve
viser hvordan de dansk-svenske krigene nådde helt ut til
fiskeværene i Nord-Norge.

Bak betegnelsen «soldat» finner vi mennesker fra konkrete steder:
Andenes, Bleik, Stave, Myre, Dverberg og resten av
Andøy.

Menn som vanligvis levde av fiske og jordbruk ble innlemmet i det
dansk-norske militærapparatet. Noen fikk utlevert klær og våpen
og ble sendt langt fra hjemstedet.

Historien om Nasa handler derfor ikke bare om konger, grenser og
sølv.

Den handler også om nordlendingene som ble satt til å føre
krigen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Episode melden

„Angrepet på Nasa gruver“

Worum geht es? Danach fragen wir noch nach dem Grund.

Abonnenten

Teilen

Mein Archiv

Deine Privatkopie der Folgen, die du nicht verlieren willst.

Podcast-Folgen verschwinden. Feeds werden auf die letzten Episoden gekürzt, Hoster räumen alte Dateien ab, Formate wechseln den Anbieter und lassen ihr Archiv zurück. Mit „Mein Archiv“ sichert podcast.de die Folgen deiner Podcasts für dich — angefangen bei den ältesten, denn die sind zuerst weg.

  • Deine gesicherten Folgen bleiben hörbar, auch wenn das Original offline geht.
  • Auch Folgen, die im heutigen Feed gar nicht mehr stehen — podcast.de kennt sie noch.
  • Herunterladen bleibt möglich, solange die Folge beim Podcaster liegt. Der zählt seine Abrufe wie bisher.
Startet bald

Sei beim Start von Mein Archiv dabei

Mein Archiv ist fast fertig. Trag dich ein, dann bekommst du eine E-Mail, sobald es losgeht – und bist von Anfang an dabei. Wir schreiben dir nur zum Start, keine Werbung, keine Weitergabe deiner Daten.

Du bekommst zuerst eine Bestätigungsmail. Abmelden geht jederzeit. Datenschutz