Dagny Loe og Jørgund Sivertsen – to kvinner i skyggen av
partisankrigen
Historien om Dagny Loe og Jørgund Sivertsen er historien om to
kvinner fra Øst-Finnmark som ble dratt inn i en av de mest
brutale delene av okkupasjonshistorien i nord. Begge levde i det
lille kystsamfunnet Berlevåg under krigen. Begge mistet
ektemennene sine i det tyske oppgjøret mot partisanmiljøet
sommeren 1943. Begge ble arrestert og sendt gjennom det tyske
fangesystemet. Og begge kom hjem til et liv som aldri kunne bli
det samme igjen.
Jørgund Sofie Sivertsen, født Mikkelsen, ble født 27. november
1915. Biografiske omtaler av boka De kuer oss aldri! beskriver
henne som ei jente fra Kramvik ved Kiberg i Varanger. Det er
viktig bakgrunn. Kiberg lå ikke i utkanten av verden, men i et
grenseområde der havet, Russland og Finnmark bandt folk sammen.
Pomorhandelen mellom Nord-Norge og Russland var en bærebjelke i
nord fram til 1917, og Kiberg lå ved det østligste punktet på
Norges fastland. Etter krigen ble stedet kjent som «Lille
Moskva», nettopp fordi forbindelsene østover og partisanmiljøet
satte så dype spor.
Tre år eldre var Dagny Kristine Loe, født Hartviksen i Berlevåg
14. oktober 1912. Hun giftet seg med Osvald Edmund Loe i 1931, og
paret fikk åtte barn. Ruth Oddny var den yngste; de andre barna
var Jan, Solbjørg, Erna, Lilla, Ole, Kristian og Bjørn Arne.
Dagny ble boende i Berlevåg, der hun som husmor og åttebarnsmor
levde i et kystsamfunn som under krigen også ble et viktig rom
for motstand, etterretning og skjul.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, fikk kysten i
Finnmark enda større strategisk betydning. Forsyningene til
Murmansk gikk sjøveien nord om Norge, og den første arktiske
konvoien seilte i september 1941. I dette landskapet ble
lokalkunnskap om kyst, skipstrafikk og tyske anlegg verdifull.
Lokalhistoriewiki og fangearkivet viser at Dagny og Osvald Loe
deltok i motstandsarbeid ved å rapportere om troppeforflytninger,
skip og forsyninger til sovjetisk etterretning, og at de også
skjulte partisaner. Også Jørgund Sivertsen omtales i biografiske
kilder som en deltaker i partisanenes motstandsarbeid i Berlevåg.
Sommeren 1943 slo tyskerne tilbake. I Persfjord- og
Berlevåg-området hadde partisaner operert med hjelp fra lokale
nettverk, og da tyskerne fikk gjennombrudd i etterforskningen,
fulgte razziaer, harde avhør og en bred opprulling. Fangearkivets
omtale av «Persfjord-tragedien» opplyser at det var krigsrett i
Bjørnevatn ved Kirkenes 17. august 1943, at 14 nordmenn sto
tiltalt, og at 11 av dem ble dømt til døden og henrettet dagen
etter. Blant de henrettede var Osvald Edmund Loe og Øistein Meier
Angel Sivertsen, Jørgunds ektemann.
For Dagny Loe kom katastrofen mens familien allerede var slått i
stykker. Fangeregisteret viser at hun ble arrestert i Berlevåg
(Løkvika) 15. august 1943. I hennes egen etterkrigsfortelling,
gjengitt på Lokalhistoriewiki, beskrives transporten til Kirkenes
med den seks uker gamle Ruth Oddny. Da de kom fram, var barnet
dødt. Derfra gikk veien videre gjennom Kirkenes, Lübeck, Jauer og
Aichach, der hun satt til frigjøringen. Dagny ble siden kjent for
at hun i fangenskap broderte livshistorien sin på et grått teppe.
Da hun kom hjem til Norge i 1945, veide hun 37 kilo.
Etter krigen levde begge videre som tidsvitner, ikke bare som
ofre. Dagny Loe fikk ettersendt Deltakermedaljen nesten femti år
for sent og sendte den tilbake. I 1992 ga datteren Lilla Loe det
grå teppet til Sør-Varanger Museum, og i 2010 fikk Dagny Kongens
fortjenstmedalje i sølv. Jørgunds historie ble løftet fram i Hans
Kristian Eriksens bok fra 1993. Begge kvinnene er også blant de
ti som forteller i dokumentaren Mørketid: kvinners møte med
nazismen, som fikk Amanda for beste dokumentarfilm i 1995. Slik
ble livene deres en del av den større historien om kvinnene som
bar partisankrigen, fangenskapet og etterkrigstidens stillhet på
sine skuldre.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Kommentare (0)
Melde dich an, um einen Kommentar zu schreiben.