Startseite
Podcasts
Nordnorsk historie Podcast
Krigen i Arktis 2: DS Isbjørnaffæren

Krigen i Arktis 2: DS Isbjørnaffæren

Nordnorsk historie vor 4 Monaten

Krigen på Svalbard del 2

0:00

19:32

Kapringen av DS Isbjørn (1941)

Kapringen av DS Isbjørn våren 1941 må forstås i lys av den
særegne situasjonen på Svalbard under andre verdenskrig. Etter
den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 befant en gruppe
norske arbeidere seg i et geografisk og politisk grenseland: de
var ikke direkte underlagt tysk kontroll, men heller ikke i stand
til å forlate området eller slutte seg til de allierte styrkene.
Dette skapte en handlingslammelse som for enkelte utviklet seg
til et ønske om aktiv deltakelse i krigen.

Blant disse var Bjarne Sevald Langseth og flere andre arbeidere
med bakgrunn fra gruveindustrien i Nord-Norge og på Østlandet. De
fleste hadde erfaring fra arbeidsplasser som Sør-Varanger gruver,
Bjørnøya og Svalbard, men begrenset maritim kompetanse. Gruppen
besto dermed av sivile aktører uten formell militær eller nautisk
opplæring.

Fartøyet som ble valgt, DS Isbjørn, var et dampskip bygget i
1895, opprinnelig konstruert som isbryter og slepefartøy. På
tidspunktet for hendelsen var det i bruk i kulltransporten på
Svalbard.

Den 29. mai 1941 tok en gruppe arbeidere kontroll over Isbjørn i
Longyearbyen. Kapteinen og deler av mannskapet ble midlertidig
satt ut av funksjon, og kursen ble satt vestover med mål om å nå
Island og derfra videre til Storbritannia. Hensikten var å slutte
seg til norske styrker i eksil og bidra til den allierte
krigsinnsatsen.

Kapringen må karakteriseres som et improvisert og risikofylt
tiltak. Gruppen manglet nødvendig kompetanse til å føre fartøyet
under krevende forhold. Etter kort tid oppsto betydelige
problemer knyttet til både navigasjon og teknisk drift. Skipet
tok inn vann, noe som i seg selv ikke var uvanlig for eldre
dampskip, men som forutsatte kontinuerlig og korrekt håndtering
av lensepumper og maskineri. Dette ble ikke ivaretatt
tilfredsstillende.

Situasjonen ble ytterligere forverret av dårlig vær og grov sjø.
Belastningen på fartøyet økte, samtidig som manglende erfaring
gjorde det vanskelig å håndtere både kurs og stabilitet. Etter
hvert ble det klart for kaprerne at de ikke ville være i stand
til å gjennomføre seilasen uten bistand.

Som følge av dette ble kapteinen løslatt for å gjenoppta
kommandoen. Dette markerer et klart vendepunkt i
hendelsesforløpet.

Med Haakon Kvaale og Jitse Buitink.

Kilder:

Svalbard Museum

https://www.nb.no/items/3f29ee00fc88f60af30e67c862aa1528?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22

https://www.nb.no/items/1ce6b5ef03542f13f9c9343992c4700a?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22

Saltenposten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.