Manndrapardagen

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk
historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes
Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen,
hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.


Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne
nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår
landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til
muntlig overlevering av nettop vår identitet.





-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av
øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss
fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den
gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet
på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til
naturen.sier programleder Jitse Buitink


Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i
Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få
med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en
slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle
elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.


Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i
denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch.
Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært
at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han
lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig.
Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter
hendelsen.


Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den
store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større
og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult
og armod og lite fisk i havet.


Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden
vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise.
Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som
var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den
slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.


Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst
ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På
havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til
losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt
til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til
1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.


Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en
drastisk nedgang i drukningsulykken.   


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.