Vottene på Saga

På en låve i Pasvikdalen finner Kine Malterud og Geir Eliassen
noe på låven som åpner en stor historie om gårdens opprinnelse.
Bli med til Saga i Pasvik og få en historie litt utenom det
vanlige!


Grensetrekning


Inntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var
Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om
hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk
likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers
gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte
velge statstilhørighet.


Misjon og språk


På norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da
Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den
russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av
befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk
tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet
for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I
Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle
dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske
grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i
1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i
Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på
Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom
undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske
språket.


Finsk innvandring- norsk bekymring


Bølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden
1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt
uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene
på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en
potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av
1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode
betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke
bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur
skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av
finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende
grad.


Statens tiltak langs grenseelva


I 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens
initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og
Jarfjord.


Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang
statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha
oppsyn med grensa.


Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i
Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende
bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe
arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal
norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto
forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og
planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene.


Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.