- Startseite
- Podcasts
- KULTURNORGE Podcast
Episoden
Dieser Podcast wird gerade aktualisiert – wir suchen nach neuen Episoden …
1 Stunde 19 Minuten
I Epstein-filene finnes det bilder av kvinner med åpningslinjene fra Lolita skrevet på naken hud, og det var derfor litteraturviteren Aurora foreslo at denne episoden skulle handle om Nabokov.
Hun leste romanen første gang i første klasse på videregående, seksten eller sytten år gammel, og syntes den var vakker. Hun så ikke overgrepet. Da hun leste den igjen som voksen og mor til to døtre, ble hun forskrekket, ikke først og fremst av boken, men av sin egen første lesning.
Det er den doble erfaringen episoden kretser om. Nabokov var utvetydig på at dette er en forbrytelse; Humbert Humbert dømmer seg selv til trettifem år for voldtekt i sine egne siste sider. Likevel har romanen i sytti år blitt solgt med tenåringsjenter i bikini på omslaget og kalt en av vår tids største kjærlighetshistorier. Aurora mener forklaringen ligger i selve håndverket: fortelleren er ikke til å stole på, all retorikken er hans, og han forfører leseren like målrettet som han manipulerer barnet.
Ole Asbjørn Ness leser den som en estetisering av et overgrep, og stiller det spørsmålet Tolstoj ville stilt: kan en bok være stor hvis den gjør det onde vakkert? Det blir mindre teoretisk når man vet hvem som hadde den i hylla.
Underveis: hvorfor jenta heter Dolores og ikke Lolita, hvorfor plottet kollapser hvis man bytter kjønn på det, hva Mette-Marit og Epstein faktisk skrev til hverandre om Nabokov, og hva Knausgård en gang sa til en svensk journalist som ingen norsk forfatter kunne sagt.
Til slutt gir Aurora romanen ti av ti. Ikke på tross av det ubehaget den skaper, men på grunn av det.
0:00 Hvorfor Akkurat Denne Boka?
2:12 Sitatene I Epstein-Filene
5:37 Handlingen, Kort Fortalt
7:37 Utgitt På Et Pornoforlag
8:52 Jenta Med Hjerteformede Solbriller
10:41 Sommerfuglsamlerens Blikk
12:48 Fortelleren Du Ikke Kan Stole På
17:03 Hvorfor Kvinner Leser Den Annerledes
19:10 Bildet Fra Luxembourghagen
20:29 Nabokov Var Aldri I Tvil
22:31 Voldtekt Etter Norsk Lov
27:12 Faren Dolores Aldri Fikk
28:09 Estetisering Av Et Overgrep
34:17 Hun Heter Lidelse
34:34 Kan Stor Kunst Være Umoralsk?
44:04 Kvinnen Som Fortalte Alt
48:52 Nabokov Over E-Post
55:50 Boktipset Fra Skaugum
1:03:57 Knausgård-Utsagnet
1:07:04 Hvis Man Bytter Kjønn På Plottet
1:16:12 Ti Av Ti
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hun leste romanen første gang i første klasse på videregående, seksten eller sytten år gammel, og syntes den var vakker. Hun så ikke overgrepet. Da hun leste den igjen som voksen og mor til to døtre, ble hun forskrekket, ikke først og fremst av boken, men av sin egen første lesning.
Det er den doble erfaringen episoden kretser om. Nabokov var utvetydig på at dette er en forbrytelse; Humbert Humbert dømmer seg selv til trettifem år for voldtekt i sine egne siste sider. Likevel har romanen i sytti år blitt solgt med tenåringsjenter i bikini på omslaget og kalt en av vår tids største kjærlighetshistorier. Aurora mener forklaringen ligger i selve håndverket: fortelleren er ikke til å stole på, all retorikken er hans, og han forfører leseren like målrettet som han manipulerer barnet.
Ole Asbjørn Ness leser den som en estetisering av et overgrep, og stiller det spørsmålet Tolstoj ville stilt: kan en bok være stor hvis den gjør det onde vakkert? Det blir mindre teoretisk når man vet hvem som hadde den i hylla.
Underveis: hvorfor jenta heter Dolores og ikke Lolita, hvorfor plottet kollapser hvis man bytter kjønn på det, hva Mette-Marit og Epstein faktisk skrev til hverandre om Nabokov, og hva Knausgård en gang sa til en svensk journalist som ingen norsk forfatter kunne sagt.
Til slutt gir Aurora romanen ti av ti. Ikke på tross av det ubehaget den skaper, men på grunn av det.
0:00 Hvorfor Akkurat Denne Boka?
2:12 Sitatene I Epstein-Filene
5:37 Handlingen, Kort Fortalt
7:37 Utgitt På Et Pornoforlag
8:52 Jenta Med Hjerteformede Solbriller
10:41 Sommerfuglsamlerens Blikk
12:48 Fortelleren Du Ikke Kan Stole På
17:03 Hvorfor Kvinner Leser Den Annerledes
19:10 Bildet Fra Luxembourghagen
20:29 Nabokov Var Aldri I Tvil
22:31 Voldtekt Etter Norsk Lov
27:12 Faren Dolores Aldri Fikk
28:09 Estetisering Av Et Overgrep
34:17 Hun Heter Lidelse
34:34 Kan Stor Kunst Være Umoralsk?
44:04 Kvinnen Som Fortalte Alt
48:52 Nabokov Over E-Post
55:50 Boktipset Fra Skaugum
1:03:57 Knausgård-Utsagnet
1:07:04 Hvis Man Bytter Kjønn På Plottet
1:16:12 Ti Av Ti
See omnystudio.com/listener for privacy information.
1 Stunde 8 Minuten
KULTURNORGE #5 - Ole Asbjørn Ness er journalist og forfatter, Christer Falck er plateprodusent, forlegger og TV-personlighet, AKTUELL MED Prince-biografien Shockadelica
En jente kom inn i platebutikken med en kassett hun hadde spilt inn til faren sin. Christer Falck meldte seg på Robinsonekspedisjonen for å ha råd til å gi henne ut.
Han hadde hørt tusen demoer og hatet alle sammen. Det verste en kunde kunne si var at hun hadde laget noe til faren. Så ble butikken tom, han satte på kassetten, og etter to minutter satt han lamslått. Han gikk ned til henne i etasjen under og sa at han kom til å bli med i et program på TV3, at premien var to hundre og femti tusen, og at pengene skulle gå til plateinnspillingen hvis han vant. Han vant. Artisten heter Karen Jo Fields.
Ole Asbjørn Ness ber ham telle ned de fem største kulturopplevelsene i livet. Fire av dem er svarte amerikanere og en er en engelsk uteligger. Øverst troner Prince i Stockholm i 1986, der en syttenåring fra Drøbak i rosa skinnbukser reiste alene med tusen kroner i lomma og tenkte etterpå at resten av livet ville bli en nedtur. Han skulle rekke å se ham 56 ganger.
Underveis tegner det seg et portrett av en mann som ikke er den han spilles som. Han går ikke ut. Han har aldri drukket. Han går på kino alene og på konsert alene, fordi han ikke orker samtalen etterpå. Ti timer bak disk i en platebutikk gjorde at det siste han ville når han kom hjem, var å møte flere mennesker.
Og han er nådeløs om økonomien i sitt eget fag. En million avspillinger gir rundt femti tusen kroner, som skal deles. Derfor nøler han med å lokke Fields tilbake i studio nå, tjuefem år senere. Han vil ikke lure noen inn i musikken uten en plan B.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
En jente kom inn i platebutikken med en kassett hun hadde spilt inn til faren sin. Christer Falck meldte seg på Robinsonekspedisjonen for å ha råd til å gi henne ut.
Han hadde hørt tusen demoer og hatet alle sammen. Det verste en kunde kunne si var at hun hadde laget noe til faren. Så ble butikken tom, han satte på kassetten, og etter to minutter satt han lamslått. Han gikk ned til henne i etasjen under og sa at han kom til å bli med i et program på TV3, at premien var to hundre og femti tusen, og at pengene skulle gå til plateinnspillingen hvis han vant. Han vant. Artisten heter Karen Jo Fields.
Ole Asbjørn Ness ber ham telle ned de fem største kulturopplevelsene i livet. Fire av dem er svarte amerikanere og en er en engelsk uteligger. Øverst troner Prince i Stockholm i 1986, der en syttenåring fra Drøbak i rosa skinnbukser reiste alene med tusen kroner i lomma og tenkte etterpå at resten av livet ville bli en nedtur. Han skulle rekke å se ham 56 ganger.
Underveis tegner det seg et portrett av en mann som ikke er den han spilles som. Han går ikke ut. Han har aldri drukket. Han går på kino alene og på konsert alene, fordi han ikke orker samtalen etterpå. Ti timer bak disk i en platebutikk gjorde at det siste han ville når han kom hjem, var å møte flere mennesker.
Og han er nådeløs om økonomien i sitt eget fag. En million avspillinger gir rundt femti tusen kroner, som skal deles. Derfor nøler han med å lokke Fields tilbake i studio nå, tjuefem år senere. Han vil ikke lure noen inn i musikken uten en plan B.
See omnystudio.com/listener for privacy information.
1 Stunde 13 Minuten
Kong Harald døde fredag morgen. Noen timer senere satte Ole Asbjørn Ness og Elin Ørjasæter seg ned for å snakke om det.
Ness beskriver seg selv som ihuga republikaner, og forteller at han likevel tok seg i å gråte. Ikke for en mann han kjente, sier han, for han har aldri hilst på kongen, men for et symbol, og kanskje for det Norge han selv vokste opp i. Han deler et Auden-dikt han griper til når sorgen kommer, og innrømmer at han er usikker på hva han faktisk sørger over.
Ørjasæter husker et bilde av en gammel og syk konge på tilhengeren til en traktor på Bjørnøya, i elendig vær, fordi han ville være på jobb ytterst i landet. Hun kaller kong Harald nærværelgernes konge, den siste som var konge for både dem som hører til et sted og dem som er verdensborgere, og sier rett ut at hun er bekymret for hvordan kongedømmet skal fungere videre.
De er uenige om pressen. Ness reagerer på de forhåndsskrevne nekrologene og på ventingen; han kaller det å selge skinnet før bjørnen er skutt. Ørjasæter forsvarer dekningen, og forteller at hun selv var glad da et radioprogram hun skulle delta i, ble tatt av lufta kvelden før.
Del 2:
Nasjonalmuseet har laget en podkast for å lokke menn inn i salene, og Elin Ørjasæter mener de har bommet på hva en mann er.
Hun har hørt alt sammen, og hun er rasende. To programledere åpner hver episode med å slå fast at de ikke har greie på kunst, trekker en lapp, går rundt i et rom og fornemmer. Da de kommer til Hannah Ryggens billedvev, og finner ut at hun brukte urin i fargeprosessen, ser den ene for seg kunstneren sittende og tissende på sitt eget teppe. Urin har vært brukt som bindemiddel i vevkunst siden egypterne, påpeker Ørjasæter, og det vet enhver som driver med naturfarging.
Hennes innvending er ikke pruderi. Det er at museet nedvurderer både menn og kvinner i samme grep: mennene ved å tro at de må lokkes med kunnskapsløshet, kvinnene ved at publikummet museet faktisk har, ikke regnes som godt nok. Hun har et konkret alternativ, og hun navngir det.
Ness bruker første del av episoden på tre jødiske forfattere: Primo Levi, Philip Roth og Howard Jacobson. Han leser dem som en bue fra utslettelsen, gjennom den amerikanske selvsikkerheten, og fram til et nytt skrik. Underveis oppdager han at den siste boken ikke finnes i noen norsk bokhandel, verken oversatt eller på engelsk, og bruker det som utgangspunkt for et oppgjør med forlagene som har sluttet å holde klassikerne i trykk.
Begge innrømmer at de har stjålet bøker fra biblioteket. Ingen av dem har levert tilbake.
0:00 Nyheten Kom I Morges
1:44 Nekrologene Som Lå Klare
3:00 Jeg Gråter For Et Symbol
5:51 Vil Den Nye Kongen Makte Det?
7:25 Nærvelgernes Konge
11:00 Arven Etter Harald
13:33 Uenige Om Dekningen
17:25 Takknemlighet Til Slutt
19:33 Tre Jødiske Forfattere
21:40 Null Komma To Mot Tjueto Prosent
23:53 Primo Levi Og Nullpunktet
26:00 Roth Og Den Trygge Amerikaneren
28:09 Da Bokhandelen Ga Opp Klassikerne
33:53 Skriket Ingen Vil Ta Inn
40:27 Aten, Roma Og Jerusalem
45:56 Mitt Første Boktyveri
47:42 Museet Som Ville Ha Menn
50:03 Hva Podkasten Kostet
52:00 Da De Kom Til Hannah Ryggen
55:31 Å Møte Kunst Med Åpent Sinn
57:44 Hva Pengene Kunne Vært Brukt På
1:02:50 Boka Jeg Stjal Fra Deichman
1:04:49 Carl Nielsen Og Sibelius
1:09:04 Leningrad-Symfonien I Grieghallen
1:11:29 Oppsummering
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ness beskriver seg selv som ihuga republikaner, og forteller at han likevel tok seg i å gråte. Ikke for en mann han kjente, sier han, for han har aldri hilst på kongen, men for et symbol, og kanskje for det Norge han selv vokste opp i. Han deler et Auden-dikt han griper til når sorgen kommer, og innrømmer at han er usikker på hva han faktisk sørger over.
Ørjasæter husker et bilde av en gammel og syk konge på tilhengeren til en traktor på Bjørnøya, i elendig vær, fordi han ville være på jobb ytterst i landet. Hun kaller kong Harald nærværelgernes konge, den siste som var konge for både dem som hører til et sted og dem som er verdensborgere, og sier rett ut at hun er bekymret for hvordan kongedømmet skal fungere videre.
De er uenige om pressen. Ness reagerer på de forhåndsskrevne nekrologene og på ventingen; han kaller det å selge skinnet før bjørnen er skutt. Ørjasæter forsvarer dekningen, og forteller at hun selv var glad da et radioprogram hun skulle delta i, ble tatt av lufta kvelden før.
Del 2:
Nasjonalmuseet har laget en podkast for å lokke menn inn i salene, og Elin Ørjasæter mener de har bommet på hva en mann er.
Hun har hørt alt sammen, og hun er rasende. To programledere åpner hver episode med å slå fast at de ikke har greie på kunst, trekker en lapp, går rundt i et rom og fornemmer. Da de kommer til Hannah Ryggens billedvev, og finner ut at hun brukte urin i fargeprosessen, ser den ene for seg kunstneren sittende og tissende på sitt eget teppe. Urin har vært brukt som bindemiddel i vevkunst siden egypterne, påpeker Ørjasæter, og det vet enhver som driver med naturfarging.
Hennes innvending er ikke pruderi. Det er at museet nedvurderer både menn og kvinner i samme grep: mennene ved å tro at de må lokkes med kunnskapsløshet, kvinnene ved at publikummet museet faktisk har, ikke regnes som godt nok. Hun har et konkret alternativ, og hun navngir det.
Ness bruker første del av episoden på tre jødiske forfattere: Primo Levi, Philip Roth og Howard Jacobson. Han leser dem som en bue fra utslettelsen, gjennom den amerikanske selvsikkerheten, og fram til et nytt skrik. Underveis oppdager han at den siste boken ikke finnes i noen norsk bokhandel, verken oversatt eller på engelsk, og bruker det som utgangspunkt for et oppgjør med forlagene som har sluttet å holde klassikerne i trykk.
Begge innrømmer at de har stjålet bøker fra biblioteket. Ingen av dem har levert tilbake.
0:00 Nyheten Kom I Morges
1:44 Nekrologene Som Lå Klare
3:00 Jeg Gråter For Et Symbol
5:51 Vil Den Nye Kongen Makte Det?
7:25 Nærvelgernes Konge
11:00 Arven Etter Harald
13:33 Uenige Om Dekningen
17:25 Takknemlighet Til Slutt
19:33 Tre Jødiske Forfattere
21:40 Null Komma To Mot Tjueto Prosent
23:53 Primo Levi Og Nullpunktet
26:00 Roth Og Den Trygge Amerikaneren
28:09 Da Bokhandelen Ga Opp Klassikerne
33:53 Skriket Ingen Vil Ta Inn
40:27 Aten, Roma Og Jerusalem
45:56 Mitt Første Boktyveri
47:42 Museet Som Ville Ha Menn
50:03 Hva Podkasten Kostet
52:00 Da De Kom Til Hannah Ryggen
55:31 Å Møte Kunst Med Åpent Sinn
57:44 Hva Pengene Kunne Vært Brukt På
1:02:50 Boka Jeg Stjal Fra Deichman
1:04:49 Carl Nielsen Og Sibelius
1:09:04 Leningrad-Symfonien I Grieghallen
1:11:29 Oppsummering
See omnystudio.com/listener for privacy information.
1 Stunde 11 Minuten
Elin Ørjasæter leste Iliaden fordi makkeren ba henne om det, og kom tilbake med dommen at diktverket er porno for menn.
Ole Asbjørn Ness bøyde seg fram i en tidligere episode og sa les Iliaden, les Iliaden, les Iliaden. Hun gjorde et forsøk og gikk raskt lei. Førti prosent av boken er slåssing, mener hun, og hun kan ikke se hvorfor et menneske i 2026 med begrenset lesetid skal bruke den på bronsealderkrigere som røver hverandres koner.
Ness blir sint. Ikke irritert, sint. Han kaller det å sette et kryss over verdenshistoriens største diktverk, og bruker resten av episoden på å forsvare seg. Feilen hennes er lesetempoet, hevder han; Iliaden må leses slik Akhilleus ville lest den, altså fort, til rytmen begynner å rulle. Så leser han for henne. Spydet som flerrer gjennom okseskinn og bronse. Natten som flommer inn i øynene på den døende. Hektor som tar avskjed med kona og den nyfødte sønnen han vet skal miste alt.
Men argumentet hans går videre enn litteraturen, og der blir det ubehagelig. Iliaden er nøkkelen til mannens indre, mener Ness, til den monomane besettelsen av kvinner som vår tid nesten ikke tør omtale. Han trekker linjen helt fram til de norske guttene som dro til Syria, og sier at det som fylte hjertene deres, er det samme som fyller eposet. Det maskuline er en urkraft som må kultiveres, ikke fornektes.
Ørjasæter svarer at hun nesten kaster opp. Krig er grusomt, sier hun, og hun opplever at han dyrker noe hun hater. Hun har heller ingen bruk for forsikringen om at hun bare ikke har funnet nøklene ennå.
Underveis finner hun likevel én åpning inn: Kassandra som tiåring, løpende gjennom slottet og skrikende at lillebroren må drepes fordi han skal legge Troja i grus. Og hun har funnet Theodor Kittelsens tegninger til Krigen mellom froskene og musene, antikkens egen parodi på det høystemte, som Ness ikke kjente til.
Til slutt kommer den samme innvendingen for tredje episode på rad. Podkasten heter KulturNorge. Han glemmer det hele tiden.
0:00 Feil Dag, Full Bunad
1:52 Jeg Prøvde Å Lese Iliaden
4:20 Syng, Gudinne, Om Vreden
6:10 Ikke Rakk Ned På Mozart
9:00 Rett Inn I Gutta-Litteraturen
10:46 Les Som Akhilleus
15:00 Hektor, Kona Og Sønnen
18:47 Porno For Menn
21:00 Kittelsens Frosker Og Mus
22:38 Nå Blir Jeg Sint
23:44 Vi Er Som Løv På Trærne
29:14 Brad Pitt I Speedo
33:47 Hvorfor Akkurat Denne Boka?
36:36 Nøkkelen Til Mannens Hjerte
41:29 Der Presser Du Iliaden For Langt
43:38 Guttene Som Dro Til Syria
46:34 Den Gangen Jeg Vraket Brahms
51:13 Kan Vi Snakke Om Noe Nærmere?
54:22 Fremmedlegionen På Marseille
55:40 Jeg Kaster Nesten Opp
59:50 Kassandras Skrik
1:03:16 Menn Leser Ikke Lenger
1:08:18 Podden Heter KulturNorge
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ole Asbjørn Ness bøyde seg fram i en tidligere episode og sa les Iliaden, les Iliaden, les Iliaden. Hun gjorde et forsøk og gikk raskt lei. Førti prosent av boken er slåssing, mener hun, og hun kan ikke se hvorfor et menneske i 2026 med begrenset lesetid skal bruke den på bronsealderkrigere som røver hverandres koner.
Ness blir sint. Ikke irritert, sint. Han kaller det å sette et kryss over verdenshistoriens største diktverk, og bruker resten av episoden på å forsvare seg. Feilen hennes er lesetempoet, hevder han; Iliaden må leses slik Akhilleus ville lest den, altså fort, til rytmen begynner å rulle. Så leser han for henne. Spydet som flerrer gjennom okseskinn og bronse. Natten som flommer inn i øynene på den døende. Hektor som tar avskjed med kona og den nyfødte sønnen han vet skal miste alt.
Men argumentet hans går videre enn litteraturen, og der blir det ubehagelig. Iliaden er nøkkelen til mannens indre, mener Ness, til den monomane besettelsen av kvinner som vår tid nesten ikke tør omtale. Han trekker linjen helt fram til de norske guttene som dro til Syria, og sier at det som fylte hjertene deres, er det samme som fyller eposet. Det maskuline er en urkraft som må kultiveres, ikke fornektes.
Ørjasæter svarer at hun nesten kaster opp. Krig er grusomt, sier hun, og hun opplever at han dyrker noe hun hater. Hun har heller ingen bruk for forsikringen om at hun bare ikke har funnet nøklene ennå.
Underveis finner hun likevel én åpning inn: Kassandra som tiåring, løpende gjennom slottet og skrikende at lillebroren må drepes fordi han skal legge Troja i grus. Og hun har funnet Theodor Kittelsens tegninger til Krigen mellom froskene og musene, antikkens egen parodi på det høystemte, som Ness ikke kjente til.
Til slutt kommer den samme innvendingen for tredje episode på rad. Podkasten heter KulturNorge. Han glemmer det hele tiden.
0:00 Feil Dag, Full Bunad
1:52 Jeg Prøvde Å Lese Iliaden
4:20 Syng, Gudinne, Om Vreden
6:10 Ikke Rakk Ned På Mozart
9:00 Rett Inn I Gutta-Litteraturen
10:46 Les Som Akhilleus
15:00 Hektor, Kona Og Sønnen
18:47 Porno For Menn
21:00 Kittelsens Frosker Og Mus
22:38 Nå Blir Jeg Sint
23:44 Vi Er Som Løv På Trærne
29:14 Brad Pitt I Speedo
33:47 Hvorfor Akkurat Denne Boka?
36:36 Nøkkelen Til Mannens Hjerte
41:29 Der Presser Du Iliaden For Langt
43:38 Guttene Som Dro Til Syria
46:34 Den Gangen Jeg Vraket Brahms
51:13 Kan Vi Snakke Om Noe Nærmere?
54:22 Fremmedlegionen På Marseille
55:40 Jeg Kaster Nesten Opp
59:50 Kassandras Skrik
1:03:16 Menn Leser Ikke Lenger
1:08:18 Podden Heter KulturNorge
See omnystudio.com/listener for privacy information.
1 Stunde 35 Minuten
Elin Ørjasæter ble rasende da makkeren sendte henne en KI-generert artikkel om Elon Musk, og i denne episoden tar hun oppgjøret på lufta. Først går veien om Valdres.
Ørjasæter har vært på folkemuseet for å lete etter norsk kultur, og fant en kommentarutstilling om nasjonalisme der det første som møter henne er en smilende kvinne i rogalandsbunad og hijab. Hun sier rett ut at hijaben gjør vondt å se, fordi hun leser den som et politisk utsagn. Samtidig er det nettopp museet som gir henne episodens sterkeste øyeblikk: en liten monter om en sørsamisk kvinne som mistet reinbeitet, mannen og alle barna sine, og som likevel var kjent for å danse på kjøkkengulvene der hun gikk på legd. Derfra dreier samtalen mot det Ness egentlig vil snakke om.
Han har lest Iain M. Banks' romaner om Kulturen, det universet Silicon Valley peker på når de beskriver fremtiden, og finner en kommunistisk overflodsutopi styrt av maskiner som vil oss vel. Mot den setter Banks et beinhardt sosialdarwinistisk imperium. Ness mener hele vår egen tids strid er fanget i den motsetningen.
Ørjasæter svarer med det motspørsmålet han ikke har noe godt svar på: har det noen gang i historien hendt at én enkelt mann med all makten bare var god? Så kommer regnskapet. Turing-testen ble knekt uten at noen merket det. Psykologene er ferdige, hevder Ness. Studentene leser dårligere enn for tjue år siden, sier Ørjasæter, som selv har undervist dem siden 2013, og forteller om akademikere som avfeide ChatGPT fordi den hallusinerte for mye, akkurat som de lo av Google Translate.
Til slutt tar hun ham i nakken. Podkasten heter KulturNorge, ikke Silicon Valley. Ness svarer at ingenting er viktigere i norsk kultur nå enn kunstig intelligens. Det tror hun faktisk han har rett i, sier hun, men da må han bygge det.
0:00 Valdres På Godt Og Vondt
1:29 Hva Er Et Museum Nå?
3:01 Hijab I Bunaden
4:28 Kvikklunsjnasjonalismen På Utstilling
6:17 Nynorsk Som Statussymbol
7:27 Kvinnen Fra Verdensutstillingen
13:32 Statens Verste Overgrep
20:54 Vasaskipet Og Betalingsviljen
21:48 Skiltet Som Lovte Lokalmat
26:01 Coca-Cola Og Bikinikroppene
30:55 Elon Musk Og Kulturromanene
41:29 Hvem Skal Få Lov Til Å Styre?
45:21 Tusen Einsteiner I Lomma
52:34 Kan Én Mann Ville Oss Vel?
53:06 Blekens Målestokk For Kunstnere
59:41 Turing-Testen Ble Knekt
1:01:43 Claude Som Redaktør
1:07:58 Nivået Blant Studentene
1:14:52 Vi Lo Av Google Translate
1:18:40 Psykologene Er Ferdige
1:21:46 Dunning-Kruger Og Norsk Presse
1:26:17 Krangelen Om Rammene
1:33:38 Drops På Konserthuset
See omnystudio.com/listener for privacy information.
Ørjasæter har vært på folkemuseet for å lete etter norsk kultur, og fant en kommentarutstilling om nasjonalisme der det første som møter henne er en smilende kvinne i rogalandsbunad og hijab. Hun sier rett ut at hijaben gjør vondt å se, fordi hun leser den som et politisk utsagn. Samtidig er det nettopp museet som gir henne episodens sterkeste øyeblikk: en liten monter om en sørsamisk kvinne som mistet reinbeitet, mannen og alle barna sine, og som likevel var kjent for å danse på kjøkkengulvene der hun gikk på legd. Derfra dreier samtalen mot det Ness egentlig vil snakke om.
Han har lest Iain M. Banks' romaner om Kulturen, det universet Silicon Valley peker på når de beskriver fremtiden, og finner en kommunistisk overflodsutopi styrt av maskiner som vil oss vel. Mot den setter Banks et beinhardt sosialdarwinistisk imperium. Ness mener hele vår egen tids strid er fanget i den motsetningen.
Ørjasæter svarer med det motspørsmålet han ikke har noe godt svar på: har det noen gang i historien hendt at én enkelt mann med all makten bare var god? Så kommer regnskapet. Turing-testen ble knekt uten at noen merket det. Psykologene er ferdige, hevder Ness. Studentene leser dårligere enn for tjue år siden, sier Ørjasæter, som selv har undervist dem siden 2013, og forteller om akademikere som avfeide ChatGPT fordi den hallusinerte for mye, akkurat som de lo av Google Translate.
Til slutt tar hun ham i nakken. Podkasten heter KulturNorge, ikke Silicon Valley. Ness svarer at ingenting er viktigere i norsk kultur nå enn kunstig intelligens. Det tror hun faktisk han har rett i, sier hun, men da må han bygge det.
0:00 Valdres På Godt Og Vondt
1:29 Hva Er Et Museum Nå?
3:01 Hijab I Bunaden
4:28 Kvikklunsjnasjonalismen På Utstilling
6:17 Nynorsk Som Statussymbol
7:27 Kvinnen Fra Verdensutstillingen
13:32 Statens Verste Overgrep
20:54 Vasaskipet Og Betalingsviljen
21:48 Skiltet Som Lovte Lokalmat
26:01 Coca-Cola Og Bikinikroppene
30:55 Elon Musk Og Kulturromanene
41:29 Hvem Skal Få Lov Til Å Styre?
45:21 Tusen Einsteiner I Lomma
52:34 Kan Én Mann Ville Oss Vel?
53:06 Blekens Målestokk For Kunstnere
59:41 Turing-Testen Ble Knekt
1:01:43 Claude Som Redaktør
1:07:58 Nivået Blant Studentene
1:14:52 Vi Lo Av Google Translate
1:18:40 Psykologene Er Ferdige
1:21:46 Dunning-Kruger Og Norsk Presse
1:26:17 Krangelen Om Rammene
1:33:38 Drops På Konserthuset
See omnystudio.com/listener for privacy information.
In Podcasts werben
Schalte jetzt Werbung in Podcasts.
Über diesen Podcast
KULTURNORGE er et ukentlig bad i skarpe kulturopplevelser, om
hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Podden skal vise det som
norsk kulturjournalistikk ikke klarer, nemlig at kultur er
relevant, at kunsten sniker seg inn i oss ad omveier og påvirker
oss hinsides det vi selv er klar over.
Kommentare (0)
Melde dich an, um einen Kommentar zu schreiben.