Tru og meining i gammal tid Archiv
108 Episoden
29 Minuten
Alvane er nemnde mange gonger i dei norrøne kjeldene, ofte i samanheng med æsene (gudane). Men vi får dårleg med opplysningar om dei. Derfor er det ekstra gledeleg å kunne argumentere for at ei alvesegn nedskriven på Island på 1840-talet ganske sikkert eksisterte på 1200-talet òg, og kanskje i førkristen tid. Segna fortel om ei alvedronning som måtte vera hos menneska, men fekk reise heim til sine eigne julenatta og få med seg feiringa der.
36 Minuten
Åsatru finst som levande religion i Noreg i dag. Trur dei då at det blir torevêr fordi ein kraftkar køyrer med bukkar over himmelen og slår med hammaren sin? Er det mogeleg å blåse liv i ein religion som har vore daud i 1000 år? Eller er det kanskje ikkje det dei prøver på? Slike spørsmål får du svar på i denne samtalen med høvdingen i Åsatrufellesskapet Bifrost, spela inn i samband med førjulsblotet dei nyleg hadde i Trysil. Dei fleste vil truleg bli overraska over korleis folk i dette miljøet ser på seg sjølve og religionsprosjektet sitt. - Innspela 10.12.2022.
46 Minuten
I norrøn mytologi er det to som er knytte til skigåing: guden Ull og jotunkvinna eller gudinna Skade. Kva er bakgrunnen for at akkurat dei to er knytte til skigåing? Det snakkar eg med ein skimakar om i denne episoden. Då blir det òg mykje om ski og skikultur generelt i gammal tid. Stikkord: Ski og jakt, jotunkvinne, samlivsproblem, den mest gåtefulle guden, himmelgud, saueull, aking for langt lin, sakrale stadnamn, 7000 år gammalt skifunn, skikultur i Altai, skileik, nasjonsbygging. - Innspela i Valdres 3.12.2022.
41 Minuten
The Eddic poems are our best source for Old Norse mythology. But they are only handed down to us in manuscripts from the 13th century or later, two centuries or more after the conversion. What makes us believe that they really are pre-Christian and not, in fact, composed in the High Middle Ages?The research into this has made substantial progress during the latest decades. Haukur Þorgeirsson at Iceland's Árni Magnússon manuscript institute walks us through the criteria that are used. Recorded in Helsinki 8 August 2022.
22 Minuten
To gamle dokument fortel om eit trekantdrama med trolldom og rettssak i Fusa ved Bergen i 1324. Kva opplysningar har vi, og korleis kan vi tolke dei? Stikkord: Forbanning, pakt med djevelen, åndeutsendingar, impotens; sverd, brød og erter i senga, fengselsstraff, tvungen pilgrimsreise.
1 Stunde 4 Minuten
Når vart Norden kristna? Kva motiv hadde dei som fekk det til å skje? Kva strategiar brukte dei? Var det store regionale skilnader? Korleis såg prosessen ut frå heidendomens synsvinkel, og frå synsvinkelen til enkeltmenneska som stod midt oppi det? Innspela 28.10.2022 i HVLs Medielab
24 Minuten
I fem strofer i Håvamål fortel Odin korleis han i urtida hengde seg sjølv i verdstreet og såra seg sjølv med spjut, som offer til seg sjølv. Der hong han i ni netter og fekk derfor løyndomsfull innsikt frå jotnane, gjennom runekunst og rusdrykk. Desse strofene er blant dei mest drøfta av alle tema i norrøn religion. Vi går detaljert gjennom dei, kommenterer plasseringa i Håvamål og nemner nokre måtar dei kan tolkast på. Stikkord: Krigsguden Odin, sjølvoffer, Kristus, sibirsk sjamanisme, myrlik / moselik, mystikk / mystisisme, nyreligiøsitet, tortur, rekonstruert norrøn uttale.
16 Minuten
Bjørn Bjørlykke og Nils Tore Gram Økland har brukt tusenvis av timar på internettbasen segner.no sidan 1990-talet, med utgangspunkt i lærarutdanninga på Stord. Her fortel dei om tanken bak basen: å bygge ein ressurs for tverrfaglege opplegg i skular og barnehagar. Dei gjev fyldige døme på bruk av materialet i praktiske undervisningsopplegg, ofte samarbeid mellom norsk, samfunnsfag og kroppsøving.
Stikkord: Lokalhistorie, heimkunnskap, bruke kroppen, ekskursjon, storytelling, litteraturhistorie, skriveopplæring, mønsterskriving, dialekt, språkendring, skilnad mellom talemål og skriftspråk, segner og eventyr, dataspel - og tips om eit doktorgradsprosjekt som garantert gjev relevant arbeid etterpå.
Korleis ein finn fram i basen, vart forklart i episoden "Segner på Vestlandet - trollskap, magi og forklaring før naturvitskapen" for to veker sidan. Der er det òg smakebitar på segnene i basen.
Innspela på Stord 27. september 2022.
Stikkord: Lokalhistorie, heimkunnskap, bruke kroppen, ekskursjon, storytelling, litteraturhistorie, skriveopplæring, mønsterskriving, dialekt, språkendring, skilnad mellom talemål og skriftspråk, segner og eventyr, dataspel - og tips om eit doktorgradsprosjekt som garantert gjev relevant arbeid etterpå.
Korleis ein finn fram i basen, vart forklart i episoden "Segner på Vestlandet - trollskap, magi og forklaring før naturvitskapen" for to veker sidan. Der er det òg smakebitar på segnene i basen.
Innspela på Stord 27. september 2022.
34 Minuten
Vi ser på æressystem i samband med kjønnsroller i vikingtidssamfunnet på Island slik vi møter det særleg i islendingsogene, med sideblikk til lovene vi kjenner frå høgmellomalderen.
Stikkord: Analogi mellom stikket i senga og stikket på slagmarka. Menn i trong og nådelaus kjønnsrolle. Rett til å blodhemn for ymt om homofili. Mann og kone med felles ære. Underordna kvinner med stort armslag som «piskar» mennene til å hemne. Samfunn utan politi og statsmakt. Korleis var det for dei fattige? Kan vi tru på det sogene fortel?
Stikkord: Analogi mellom stikket i senga og stikket på slagmarka. Menn i trong og nådelaus kjønnsrolle. Rett til å blodhemn for ymt om homofili. Mann og kone med felles ære. Underordna kvinner med stort armslag som «piskar» mennene til å hemne. Samfunn utan politi og statsmakt. Korleis var det for dei fattige? Kan vi tru på det sogene fortel?
39 Minuten
I dag snakkar eg med Bjørn Bjørlykke og Nils Tore Gram Økland med utgangspunkt i internettbasen segner.no, som inneheld 2600 segner frå Vestlandsfylka, søkbare via tema, kart m.m. Bjørn og Nils Tore har bygd opp basen som ein ressurs for skular og barnehagar.
Vi kjem inn på fossegrimen som lærde opp spelemenn og er med i fontena på Ole Bulls plass i Bergen; eit 2,5 liters drikkehorn stole frå dei underjordiske på Stord, med hjelp frå tunvorden (jf. vardøger-episoden); den magiske krafta i matkorn, stål, kyrkjeklokker, visse kjelder og namn; bergtaking, trollet som vart narra til å bygge kyrkje for bygdefolket; segna som forklarer den kjempestore Jut(l)asteinen, som ligg midt i ei bygd på Stord; og meistertjuven Gjest Bårdsen. Andre tema er kva funksjon segner kunne ha før moderne vitskap og mogelege innslag frå førkristen tid i segner nedskrivne i moderne tid.
Innspela på Stord 27. september 2022.
Vi kjem inn på fossegrimen som lærde opp spelemenn og er med i fontena på Ole Bulls plass i Bergen; eit 2,5 liters drikkehorn stole frå dei underjordiske på Stord, med hjelp frå tunvorden (jf. vardøger-episoden); den magiske krafta i matkorn, stål, kyrkjeklokker, visse kjelder og namn; bergtaking, trollet som vart narra til å bygge kyrkje for bygdefolket; segna som forklarer den kjempestore Jut(l)asteinen, som ligg midt i ei bygd på Stord; og meistertjuven Gjest Bårdsen. Andre tema er kva funksjon segner kunne ha før moderne vitskap og mogelege innslag frå førkristen tid i segner nedskrivne i moderne tid.
Innspela på Stord 27. september 2022.
38 Minuten
Innføringsbøker om norrøn mytologi seier gjerne at ein tenkte seg verda som ei skive, med gudane og Åsgard i midten, så menneska og Midgard i ring rundt, så jotnane i Jotunheimane i ring utanom der, og utanfor der att havet og Midgardsormen.
Denne modellen er problematisk. Namnet Utgard er brukt berre éin gong, i ein underleg samanheng, og ser ein breiare i kjeldene, plasserer dei både jotnar, menneske og gudar litt her og der, slett ikkje i det ordna ringmønsteret. Derfor er det forskarar som har meint at det ikkje var noko system.
I denne podkastepisoden presenterer Eldar Heide sitt forslag, som er at det er eit system og ein modell, berre av ein annan type og på eit anna plan. Forslaget inneber at vi tek feil av kor dei mytologiske skapningane bur og _passasjane_ til der dei bur.
Denne modellen er problematisk. Namnet Utgard er brukt berre éin gong, i ein underleg samanheng, og ser ein breiare i kjeldene, plasserer dei både jotnar, menneske og gudar litt her og der, slett ikkje i det ordna ringmønsteret. Derfor er det forskarar som har meint at det ikkje var noko system.
I denne podkastepisoden presenterer Eldar Heide sitt forslag, som er at det er eit system og ein modell, berre av ein annan type og på eit anna plan. Forslaget inneber at vi tek feil av kor dei mytologiske skapningane bur og _passasjane_ til der dei bur.
44 Minuten
Kvifor la folk i vikingtida dei aller finaste smykka og våpna sine i myrar og vatn? Er gullskattar i myrar og vatn avgløymde «innskot» i gammal tids «bankar», eller er dei rituelle deponeringar? Er det så stor skilnad mellom offer- eller deponeringsskikkane i eldre og yngre jarnalder som ein har meint? Let folk seg manipulere til å leggja verdigjenstandar i myrar og vatn, eller var dette meiningsfulle handlingar for frie menneske? Folk såg tydelegvis på myrar og vatn som grenseflater mot den andre verda, men korleis kan slike idear oppstå? Kva kan mellomaldertekstar og folketradisjonar seia om tankegangen bak slike ting? Samtale med arkeolog Julie Lund, fyrsteamanuensis i arkeologi ved UiO.
Innspela i Oslo 26. september 2022.
Innspela i Oslo 26. september 2022.
29 Minuten
Tor ser ut til å ha vore den viktigaste guden i sluttfasen av heidendomen. Tor med hammaren, kraftkar og macho, det veit vi. Bondegud og trygg forsvarar av det etablerte samfunnet, guden som nær sagt åleine heldt jotnane i sjakk. Men så vart han latterleggjort? Hm. Og tvitydig? Altså meir komplisert enn vi oppfattar med det same? Ja, slik kan det sjå ut. - På slutten nærare om opphavet til Tor og korleis forskarane har resonnert til ulike tider.
37 Minuten
In this episode Joonas Ahola presents the central gods / heroes and ritual practices known from Finnish-Karelian mythology and popular traditions, and we discuss differences and similarities with Old Norse mythology. Joonas is a Finnish folklorist and Old Norse scholar at the University of Helsinki.
Recorded in Helsinki 8 August 2022.
Recorded in Helsinki 8 August 2022.
18 Minuten
Eg skisserer ein flik av komplekset ikring vardøger og hug. Det dreiar seg om at vi har ei følgjeånd attmed oss, som ein variant av oss sjølve, som vi ufrivillig sender i veg til andre når vi tenkjer på dei og som dei kan merke fysisk når det skjer. Dette kan fungere som varsel, og rituelle spesialistar kan sende denne følgjeånda i veg medvete, for å skaffe opplysningar eller ressursar.
Framstillinga bygger på doktoravhandlinga mi frå 2006, Gand, seid og åndevind
Framstillinga bygger på doktoravhandlinga mi frå 2006, Gand, seid og åndevind